Solfrid Lerbrekk (SV): I den avtalen mellom EFTA-Mercosur er det inkludert et bærekraftskapittel for å ivareta miljø og menneskerettigheter i tråd med internasjonale miljøvernavtaler.
Hvilken effekt og forpliktelse kan et slikt bærekraftskapittel ha når det ikke er bindende på lik linje med de øvrige avtalekapitlene, og hvilke forpliktelser i miljøvernavtalene er det som ligger til grunn, Norges, Brasils eller alles forpliktelser?
Begrunnelse
23. August 2019 lanserte regjeringen at avtaleteksten for frihandelsavtalen mellom Mercosur-Efta var avsluttet. Meldingen om innhold avstedkom kraftige reaksjoner fra et bredt spekter av organisasjoner i Norge og internasjonalt. Det var litt i forkant (28. juni 2019) blitt klart at også EU-Mercosur-avtalen var ferdigstilt. En sentral del av lanseringen, av en tekst som ble holdt hemmelig i Norge, mens EU har publisert sin avtaletekst, var en påstått nyskapning, nemlig et bærekraftskapittel.
Bærekraftkapittelet i EFTA-Mercosur-avtalen følger EU-kapitlet, og er det eneste avtalekapitlet som er unntatt voldgift og tvistemekanismer ifølge Næringsminister Nybø på møte i departementet. Hun forteller at «Bærekraftskapittelet» i avtalen er folkerettslig bindende, ved at det henvises til folkerettslig bindende avtaler innen klima og bærekraft
På samme tid som det ble klart at avtaleteksten var klar, stod store skogsområder i Amazonas i brann. Brasils president Bolsonaro og hans regjering oppmuntret til brenning, og har senere også meldt at Brasil ønsker å trekke seg fra Paris-avtalen.