Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2025 (2019-2020)
Innlevert: 23.06.2020
Sendt: 23.06.2020
Besvart: 29.06.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden legge til rette for at fylkeskommuner på eget initiativ kan avvikle seg selv, og hvordan vil en slik prosess kunne gjennomføres?

Begrunnelse

Norsk forvaltning har gjennomgått en rekke reformer. De ulike forvaltningsnivåene har endret seg, samtidig som samfunnet generelt har endret seg. Norge har i dag en moderne statsforvaltning, og gjennom kommunereformen er kommunene blitt mer robuste.
Kommunene har vidtgående myndighet og utøver stor grad av lokalt selvstyre. Slik bør det også være og oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå.
Fremskrittspartiet vil også påpeke at Norge har en relativt liten befolkning. Det er i seg selv et argument mot å ha for mange forvaltningsnivå. For Fremskrittspartiet er det viktig å få en mest mulig effektiv offentlig sektor. Det er mye som tyder på at kommunene kan påta seg de oppgavene som i dag tilfaller fylkeskommunen. Fremskrittspartiet vil derfor avvikle fylkeskommunene.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Stortinget har vedtatt dagens fylkesstruktur, og avviste i mai 2020 et representantforslag om å avvikle fylkeskommunene for å kutte byråkrati og bringe tjenestene nærmere innbyggerne. Stortinget har også flere ganger avvist forslag om å reversere/dele dagens fylker.
Regionreformen trådte i kraft 1.1.2020, og jeg mener det er viktig å respektere de vedtakene som er fattet i forbindelse med regionreformen. Mange fylkeskommuner har nedlagt et betydelig arbeid med å følge opp Stortingets vedtak om reform, og vi må nå gi fylkeskommunene mulighet til å konsentrere seg om oppgavene de skal løse for innbyggerne i sine regioner.
Ny fylkesstruktur og overføringen av oppgaver og virkemidler fra staten til fylkeskommunene fra 1.1 2020, har dreid seg om å flytte oppgaver nærmere innbyggerne. En avvikling av fylkeskommunen som forvaltningsorgan, vil ha omfattende konsekvenser for oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, og vil også medføre betydelige kostnader. I Norge gjelder generalistkommuneprinsippet, som betyr at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha ansvar for de samme oppgavene, uavhengig av hvilken størrelse de har. Siden det fortsatt er mange små kommuner i Norge, legger det begrensinger på hvilke oppgaver som kan overføres til kommunene. Flere oppgaver som fylkeskommunen i dag har, for eksempel videregående opplæring og oppgaver på samferdselsområdet, krever en viss størrelse for å sikre god oppgaveløsning. Gitt dagens kommunestruktur og generalistkommuneprinsippet, er det lite som tyder på at kommunene kan overta store fylkeskommunale oppgaver som videregående opplæring, samferdsel og kollektivtransport. Ved en avvikling av fylkesnivået, vil mange fylkeskommunale oppgaver derfor flyttes til staten. Ansvaret plasseres da lengre fra innbyggerne enn i dag. Dette vil bli konsekvensene både om alle fylkeskommuner på eget initiativ ville avvikle seg selv, og om enkelte fylkeskommuner skulle vedta avvikling.
Jeg kommer derfor ikke til å iverksette en prosess som legger til rette for at fylkeskommunene kan avvikle seg selv som forvaltningsnivå. Regionreformen har nettopp trådt i kraft, og jeg mener vi alle nå bør legge denne til grunn og se fremover.