Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2090 (2019-2020) Innlevert: 26.06.2020 Sendt: 29.06.2020 Rette vedkommende: Kultur- og likestillingsministeren Besvart: 06.07.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja
Karin Andersen (SV): 36 prosent av synshemmede i arbeid har sluttet, eller vurderer å slutte i jobben, som konsekvens av IKT-barrierer i arbeidslivet. Dette går frem av en ny rapport fra Proba Samfunnsanalyse, laget på oppdrag fra Digitaliseringsdirektoratet. Hvordan sikrer statsråden at prosessen med å inkorporere EUs webdirektiv i norsk lov også inkluderer vurderinger av Norges menneskerettighetsforpliktelser, særlig anbefalingene fra CRPD komiteens og de nyere anbefalinger fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter?
Abid Raja: Universell utforming av IKT bygger ned barrierer i arbeidslivet for synshemmede og personer med andre funksjonsnedsettelser. Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven (Prop. 81 L (2016-2017) kapittel 22.10.7) følgende om universell utforming av IKT:«Det har lenge vært kjent at EU jobbet med direktiver om økt tilgjengelighet til IKT, produkter og tjenester. Departementet har ansett det som hensiktsmessig å vente med å utrede ytterligere forpliktelser til universell utforming i arbeidslivet til direktivforslagene fra EU forelå. Dette for å sikre at nye norske regler er i samsvar med og sikrer full gjennomføring av direktivenes krav. Når det gjelder universell utforming av arbeidsplasser og i arbeidslivet, vil departementet utrede hvordan tilgjengelighetsdirektivenes krav best kan gjennomføres i norsk rett, på arbeidslivsområdet og ellers, og om norsk lov bør innføre krav ut over det som strengt tatt følger av direktivene. Departementet vil blant annet vurdere om virksomheter bør pålegges en plikt til universell utforming av både fysiske forhold og IKT på arbeidsplassen, bare IKT eller bare nettsider slik EU-direktivet krever. Det må også vurderes om plikten i arbeidslivet skal gjelde for alle virksomheter eller bare for offentlige virksomheter slik direktivet legger opp til.»Likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18 og Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger har bestemmelser om universell utforming av IKT. EU har sluttet seg til CRPD. Det samme gjelder flertallet av medlemslandene. EUs Web Accessibility Directive (WAD) og European Accessibility Act (EAA-direktivet/Tilgjengelighetsdirektivet) er ledd i EUs oppfølging av CRPD. Direktivene har som mål å harmonisere kravene om universell utforming av visse produkter, tjenester og IKT-løsninger i medlemsland. Formålet med felles regulering er bl.a. å unngå konkurransehindringer i det felles europeiske markedet, som forskjellige krav i medlemslandene kan medføre. WAD krever at offentlige organer sørger for universell utforming av nye intranett og ekstranett. EAA-direktivet stiller krav om universell utforming av forbrukermaskinvare og operativsystem. Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider om gjennomføringen av WAD-direktivets krav i norsk rett. I tillegg koordinerer Kulturdepartementet arbeidet med den nasjonale gjennomføringen av EAA-direktivet. Begge direktivene regulerer universell utforming av IKT og bidrar dermed til synshemmedes tilgang til arbeid. WAD-direktivet er et minimumsdirektiv. Det betyr at det i utgangspunktet kan stilles ytterligere krav om universell utforming, i tillegg til det som følger av direktivet. Hvilket handlingsrom Norge har for å innføre evt. andre, og mer omfattende, nasjonale krav enn det som følger av EAA-direktivet, krever nærmere utredning. WAD- og EAA-direktivene innebærer en felles europeisk oppfølging av CRPD, og Norge er bundet av direktivenes krav. EAA-direktivet skal gjennomføres i nasjonal lovgivning innen juni 2022. Ved vurdering av omfanget av tilgjengelighetskravene i arbeidslivet, slik det ble varslet om i Prop 81 L (2016-2017), må det først avklares om det europeiske regelverket åpner for en mer omfattende regulering i arbeidslivet, utover det som WAD og EEA-direktivet samlet sett innebærer. Spørsmålet er derved: hvorvidt, og i hvilken grad, norsk lov kan innføre krav ut over det som strengt tatt følger av direktivene. Direktivene skal, som tidligere nevnt, sikre at implementeringen av CRPD i medlemsstatene, ikke fører til ytterligere uoverensstemmelse (forskjeller) mellom medlemslandenes nasjonale lovgivning. Oppfølging av anbefalingen fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) om at likestillings- og diskrimineringsloven § 17 bør revideres slik at kravet til universell utforming utvides til arbeidsplassen og IKT-løsninger, inkludert programvare, kan ikke vurderes før spørsmålet om Norges nasjonale handlingsrom etter EØS-retten er avklart. Dette må også vurderes i lys av kravene i EEA-direktivet. Departementet har igangsatt en utredning av hvilke forpliktelser som følger av EEA-direktivet.