Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2103 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 30.06.2020
Besvart: 07.07.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvordan kan man forsvare, ut i fra et likebehandlingsperspektiv, at ett av tre barn til et likekjønnet par får avslag om stebarnsadopsjon?

Begrunnelse

I forbindelse med Pride har barne- og familiedepartementet lansert en video der man hyller og anerkjenner mangfoldet i Norge, og der man blant annet trekker fra regnbuefamilier. Dette er familier som kan streve med juridiske utfordringer andre familier slipper å forholde seg til.
Vi har vært i kontakt med et likekjønnet par som har fått tre barn ved hjelp av sæddonasjon. To av barna er unnfanget ved Stork-klinikken i Danmark, mens det tredje barnet er unnfanget hjemme med donert sæd. Det er brukt samme donor ved alle tre tilfellene.
For de to eldste barna er det innvilget stebarnsadopsjon, mens det tredje barnet kun får en juridisk forelder da søknaden om adopsjon ble avslått. Det betyr eksempelvis at medmor ikke får rettigheter til foreldrepermisjon, og at barnet ikke har noen rettigheter til arv.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg viser innledningsvis til likelydende svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2093 og nr. 2105 som omhandler samme tema.
Det er viktig for samfunnet og den enkelte at barn har juridiske foreldre, og barneloven og adopsjonsloven sikrer gode prosesser for etablering av foreldreskap til barn. Barnets sosiale forelder kan få juridisk tilknytning til barnet gjennom dagens regler. Regjeringen er opptatt av å sikre stabile rammer rundt barn sitt liv. Barnekonvensjonen forplikter oss til å legge til rette for at alle barn skal få å kjenne sitt opphav så langt det lar seg gjøre. Barnets beste er et grunnleggende prinsipp som skal sikre at barns interesser vektlegges når spørsmål som har betydning for dem vurderes. Barneloven og adopsjonsloven sikrer at etablering av foreldreskap skjer på en god måte, ved at de ulike hensyn som må tas i slike saker vurderes og veies på en god måte.
Barneloven regulerer hvem som er foreldre til et barn. Mors kvinnelige ektefelle blir automatisk medmor til barnet hvis barnet ble til ved bruk av assistert befruktning ved godkjent klinikk i Norge eller utlandet, forutsatt at mors ektefelle har samtykket til befruktningen og at identiteten til sæddonor er kjent. Ved at den andre kvinnen i slike tilfeller blir medmor direkte i kraft av ekteskapet, er regelen en delvis parallell til pater-est regelen for fedre, dvs. der farskapet følger av ekteskapet. Er paret samboere, kan morens kvinnelige samboer erklære medmorskap til et barn som er født etter assistert befruktning, på samme vilkår.
Dersom befruktningen av mor er skjedd på annen måte enn innenfor godkjent klinikk i Norge eller utlandet, faller forholdet utenfor reglene om medmorskap i barneloven. I slike tilfeller må farskapet avklares. Det følger av barnekonvensjonen at barn har rett til å kjenne sitt opphav. Det offentlige har etter barneloven en plikt til å få fastsatt hvem som er far til barnet og hvem som er medmor, og til å klargjøre hvem som er mor til barnet når dette ikke er kjent. Det er videre et vilkår for adopsjon at spørsmålet om farskap er avklart. Jeg viser også til at situasjonen kan være slik at den biologiske faren har et ønske om å være juridisk og sosial far til barnet. Det er derfor viktig at også barn som lever med likekjønnede omsorgspersoner får avklart hvem som er faren, der dette er mulig.
Når farskapet er fastsatt, kan foreldreskapet etter samtykke fra far overføres til mors (kvinnelige) ektefelle/samboer ved stebarnsadopsjon etter adopsjonsloven. Tilsvarende kan man søke om stebarnsadopsjon av barnet der farskap ikke lar seg fastsette etter reglene i barneloven, for eksempel fordi far er ukjent. Adopsjonsmyndighetene må her som ellers ta utgangspunkt i barnets beste.
Dette er et tema jeg tar på stort alvor og er opptatt av. Barnets beste er et grunnleggende prinsipp i saker som omhandler barn. Barneloven og adopsjonsloven tar hensyn til ulike konstellasjoner foreldre og barn og mangfoldet i dagens familier.
Regjeringen har nedsatt Barnelovutvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdere barnas rettigheter, også i et internasjonalt perspektiv. Barnelovutvalgets mandat er å foreta en helhetlig gjennomgang av barneloven og vil komme med forslag til en barnelov som er bedre tilpasset dagens samfunn. Utvalget skal blant annet se mer overordnet forholdet mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven, særlig sett i lys av nye samlivsformer og familiestrukturer, likestilt foreldreskap, barns rettigheter og økt samhandling på tvers av landegrenser. Utvalget skal også vurdere om det er andre forhold enn de som er nevnt i mandatet, som bør drøftes nærmere. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. november. Jeg ser fram til å få utvalgets rapport. Dette er et stort og viktig arbeid.