Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2106 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 30.06.2020
Besvart: 03.07.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hvilke beredskapsplaner forelå i departementet og NAV da coronaen inntraff og hvilke forberedelser ble gjort i de 3 ukene før regjeringen stengte ned Norge den 12. mars?

Begrunnelse

I nyhetene i dag sier NAV direktør Vågeng at:

«ingen kunne planlegge for det som skjedde da Coronaen traff.»

Allerede i Stortingsmelding 16 Beredskap mot pandemisk influensa (2012-2013) som ble behandlet i Stortinget i mai 2013 omtales aktivitetsbegrensninger i samfunnet som bl.a. at myndigheter oppfordrer eller pålegger befolkningen å begrense kontakten med andre mennesker og at de vil være permittering fra arbeidsplasser. Siden har Solberg-regjeringen fastsatt Nasjonal beredskapsplan for pandemier i 2014 og i 2019 kom analyser av krisescenarioer fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Krisescenarioene viser et betydelig mer krevende risikobilde for en eventuell pandemi enn den vi hittil har sett i Norge. Antall smittede og døde er langt lavere enn de som omtales i krisescenarioet.
Alle disse dokumentene slår fast at det er at sektorprinsippet gjelder for planlegging av beredskapssituasjoner og slik jeg forstår det har det også vært tilfelle selv om regjeringen tidvis har hatt en egen beredskapsminister. Det er etablert planverk for en pandemisituasjon og krisescenarioene fra DSB viser en langt mer krevende situasjon enn dagens situasjon. Likevel mener at altså NAV at ingen kunne planlegge for det som skjedde da Coronaen traff.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: De etablerte beredskapsplanene og -organisasjonene i sektoren utgjør rammeverket for håndteringen av Covid-19-pandemien. Det ble utarbeidet konkrete pandemiplaner i Arbeids- og sosialdepartementets sektor i forbindelse med svineinfluensapandemien i 2009. Siden da har departementets kriseplanverk vært fornyet jevnlig. Det gjeldende planverket til Arbeids- og velferdsdirektoratet dekker også pandemi.
Arbeider med spørsmål knyttet til samfunnssikkerhet har innvirket på utviklingen av planverket og på sektorens evne til å håndtere en pandemi. I 2017 ble det for eksempel gjennomført en prosess for å tydeliggjøre ansvarsdeling mellom Arbeids- og velferdsdirektoratets fagansvar for håndtering ekstraordinær innsats av sosiale tjenester og Helsedirektoratets oppgaver.. Disse avklaringene fremgår av den Nasjonale helseberedskapsplanen fra 1. januar 2018. Videreutviklingen av IKT-systemene i NAV har også hatt stor betydning for pandemiberedskapen, og jeg viser i den sammenhengen til IKT-moderniseringsprogrammet i NAV.
ASD startet i slutten av februar en gjennomgang av egne planer for pandemihåndtering. Underliggende etater ble også bedt om å gjennomgå egen beredskap og oppdatere sine kontinuitetsplaner ut fra scenario i nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa.
Koronakommisjonen er, som kjent, satt ned for få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Oppdraget til kommisjonen inkluderer også en gjennomgang av myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå. Departementet arbeider nå med oversendelse av dokumentasjon til utvalget både av planverk og håndteringen i ASDs sektor. Det er derfor naturlig å avvente dette arbeidet og kommisjonens vurderinger.