Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Vil statsråden sørge for en konsekvensutredning av den planlagte satsendring for kommunenes egeninkasso, der bl.a. konsekvensene for brukerne, og arbeidsplasser og kompetanse utredes nærmere og der brukerorganisasjoner, kommunene og inkassobransjen inkluderes i dette arbeidet, og vil statsråden utsette iverksettelse av satsendring for egeninkasso inntil konklusjonen på en slik konsekvensutredning foreligger?
Begrunnelse
Mange kommuner driver inn ubetalte krav via såkalt egeninkasso. Dette drives inn etter selvkostprinsippet. Gebyr for betalingsoppfordring er i dag 210 kroner og purregebyret 70 kroner.
I statsråd den 19. juni vedtok regjeringen endringer i inkassosalærene, som etter planen skal iverksettes fra 1. oktober. Regjeringens vedtak innebærer bl.a. en halvering av satsene for purregebyr og egeninkasso fra dagens nivå.
Flere kommuner gir tilbakemelding på at de ikke lenger får dekket sine kostnader ved egeninkasso med en slik salærreduksjon. Konsekvensen er at kommunale krav, som i dag blir ivaretatt gjennom ansatte i kommunene med faglig kompetanse på egeninkasso, kan bli overført til private inkassoselskap. Dette vil kunne medføre økte kostnader og mer hardhendt innkreving ovenfor personer med gjeldsproblemer og som ikke klarer å betale SFO-regninger og andre kommunale krav.
Fra kommuner som driver egeninkasso blir det vektlagt at dette ikke først og fremst er et økonomisk spørsmål, men et verdivalg som handler om å sette fokus på innbyggerne og muligheten til smidig og raskt å kunne håndtere eventuelle innsigelser mot kravet.
I 2019 så en arbeidsgruppe på inkassoregelverket, men kommunal/egeninkasso var ikke en del av dette arbeidet.