Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2196 (2019-2020)
Innlevert: 01.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 10.08.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Vil statsråden vurdere en presisering av regelverket for å unngå forskjellbehandling i NAV?

Begrunnelse

I en artikkel i Vårt Land 30. juli presenteres ny forskning på NAVs håndtering av religiøse reservasjoner fra arbeidsledige. Forskningen har avdekket at like saker som omhandler religion kan bli behandlet ulikt. Et eksempel er ulik tolkning av «høvelig arbeid».

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Et hovedvilkår for å få rett til dagpenger er at man anses for å være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5. For å anses som reell arbeidssøker må man som hovedregel være i stand til og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid.
Kravet om yrkesmessig mobilitet innebærer at stønadsmottakeren må være villig til å ta ethvert arbeid som vedkommende er fysisk og psykisk skikket til å ta, også innenfor yrker som han eller hun ikke er utdannet til eller har tidligere arbeidserfaring fra. Det er derfor ikke anledning til generelt å reservere seg mot å ta visse type jobber, heller ikke av religiøse grunner.
I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten for 2020 gitt en generell instruks om at krav til aktivitet og mobilitet skal praktiseres konsekvent og strengt. Dette innebærer at det ikke innvilges dagpenger til søkere som ikke har den disponibilitet og den geografiske og yrkesmessige mobilitet som regelverket krever.
Om en dagpengemottaker unnlater å søke på, eller takker nei til en konkret jobb, skal det gjøres en konkret vurdering av om den aktuelle jobben er høvelig arbeid for stønadsmottakeren, og om han eller hun hadde en rimelig grunn til å takke nei. Var arbeidet passende og det ikke var rimelig grunn til å avslå, vil det kunne gis et midlertidig bortfall av dagpenger i tolv uker iht. folketrygdloven § 4-20.
Problemstillingen knyttet til arbeidssøkere som reserverer seg mot arbeid som følge av religiøse eller ideelle grunner ble drøftet i NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet.
Det har vært svært få saker i Trygderetten knyttet til dagpengemottakere som ikke vil ta arbeid pga. religiøse reservasjoner, noe som tyder på at det knapt er problemer knyttet til Arbeids- og velferdsetatens praktisering av disse reglene. Dette er noe vi følger med på, og jeg vil vurdere ytterligere presiseringer dersom det blir behov for det.