Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2224 (2019-2020)
Innlevert: 06.08.2020
Sendt: 06.08.2020
Besvart: 17.08.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Vil finansministeren ta initiativ for å redusere norske avgifter på alkohol, tobakk og sukkerholdige varer for å bidra til å redusere handelslekkasjen til Sverige og derved legge til rette for at norsk næringsliv kan konkurrere på like vilkår med det svenske?

Begrunnelse

FrP mener det er viktig at norske avgifter i størst mulig grad harmoniseres med våre naboland for å sørge for like rammevilkår for norsk næringsliv og unngå en unødig handelslekkasje. Årlig handler nordmenn for omtrent 15 milliarder kroner i Sverige. En viktig årsak til at tusenvis av nordmenn reiser til Sverige for å handle er det høye norske avgiftsnivået på tobakk, alkohol og sukkerholdige varer.
En handelslekkasje som er på så mange milliarder fører selvfølgelig til milliarder i tapte inntekter til staten og færre arbeidsplasser i Norge.
Spesielt nå under korona pandemien så ser man hvor mye næringslivet spesielt i grensekommunene taper på at nordmenn handler i Sverige. Matbutikker i kommuner i grenseområdet rapporterer om hele 60 % omsetningsvekst, nå som nordmenn ikke har fått reist over grensen for å handle. For Vinmonopolet har veksten for enkelte polutsalg tredoblet seg. Glåmdalen hadde en interessant artikkel om dette den 5. juli. Der fremkommer det at Vinmonopolet i Kongsvinger f.eks. har hatt en vekst på formidable 161 % første halvår i 2020. Halden hadde 121 % og Vinmonopolet på Flisa i Åsnes kommune hadde en økning på 74 %. Selv utsalg som ligger lenger unna svenskegrensen har hatt en stor vekst. I Nes har veksten vært 51 % og for Sør Odal 70 %.
Norske myndigheter kan umulig være interessert i å sitte passivt å se på denne handelslekkasjen. Regjeringen bør være interessert i å redusere norske avgifter. Dette vil utelukkende blir mottatt positiv av det norske folk, men det vil også kunne føre til økte inntekter for staten ved at omsetningen og sysselsettingen i Norge øker.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Med stengte grenser er det naturlig at norske butikker, særlig i grensenære områder, får økt omsetning på varer som er særlig utsatt for grensehandel.
Omfanget av grensehandelen påvirkes blant annet av prisforskjeller mellom land.
Prisforskjellen mellom Norge og Sverige påvirkes av avgiftsforskjeller, men også andre faktorer har betydning. En stor del av grensehandelen omfatter varer og tjenester som ikke ilegges særavgifter, blant annet kjøttvarer og andre matvarer. For slike landbruksprodukter bidrar det norske importvernet til høyere priser i Norge. I tillegg er kostnadsnivået i Norge gjennomgående høyere enn i Sverige. Lønnskostnadsnivået i norsk industri i fjor var eksempelvis 22,7 prosent høyere enn i industrien i Sverige, ifølge tallene i den siste rapporten til det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som ble publisert i juni. Andre faktorer som tilgjengelighet, vareutvalg og at folk synes det er hyggelig med en tur, påvirker også grensehandelen.
Det er heller ikke slik at grensehandel er udelt negativt. Grensehandel kan skjerpe konkurransen og utvide våre valgmuligheter, og kan dermed ha positive sider for forbrukerne.
Det har vært en nedgang i grensehandelen på 15 prosent i firekvartalsperioden fra 2. kvartal 2019 til og med 1. kvartal 2020, sammenlignet med den foregående firekvartalsperioden. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) kvartalsvise grensehandelsundersøkelse, som måler hvor mye nordmenn handler for på dagsturer til utlandet. Grensehandelsundersøkelsen er basert på telefonintervju med et representativt utvalg av befolkningen. SSB understreker at slike intervjuundersøkelser har betydelig usikkerhet.
I tillegg til langt færre dagsturer med grensehandel har reiserestriksjonene bidratt til å begrense tax free-handel på lengre ferie- og yrkesreiser til utlandet. Dette har sannsynligvis også bidratt til vekst i den norske omsetningen av alkohol og tobakksvarer i perioden etter at reiserestriksjonene ble innført i midten av mars. Veksten i detaljhandel med dagligvarer og alkohol i Norge i denne perioden kan imidlertid ikke kun tilskrives stengte grenser. Nedstengte kantiner, restauranter og utesteder og ekstra innkjøp når koronakrisen tiltok i alvorlighetsgrad, har trolig også bidratt til økningen i perioden.
Avgiftene på typiske grensehandelsvarer som alkohol og tobakk skal bidra til redusert forbruk av helseskadelige varer og i tillegg sikre statlige inntekter. Reduserte avgifter vil redusere statens inntekter og kan føre til økt forbruk, som igjen kan gi økte helsemessige- og sosiale kostnader. Samtidig må avgiftsnivået ikke bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger på illegalt forbruk og grensehandel blir for store.
Regjeringen vurderer til hvert statsbudsjett det samlede nivået på skatter og avgifter. I forliket med FrP om revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det for eksempel enighet om å redusere avgiften på alkoholfrie drikkevarer betydelig. Den såkalte 350-kronersgrensen for avgiftsfritt kjøp av varer fra utlandet er også fjernet. Varer som sjokolade, godterier og mineralvann kjøpt på nett fra utlandet avgiftslegges nå fra første krone. Dette er gode nyheter for norske næringsdrivende.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at det er de samlede rammebetingelsene som er viktigst for vekst og arbeidsplasser. Regjeringen vil i kommende budsjetter fortsette arbeidet med vekstfremmende tiltak for hele næringslivet.