Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2308 (2019-2020)
Innlevert: 17.08.2020
Sendt: 18.08.2020
Besvart: 25.08.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Mener statsråden at det er rimelig at personer som mottar pleiepenger, sykepenger, uføretrygd eller AAP skal få disse ytelsene redusert hvis de også mottar omsorgsstønad for særlig tyngende omsorgsarbeid?

Begrunnelse

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) driver et Rettighetssenter som gir gratis rettshjelp til funksjonshemmede og kronisk syke. Rettighetssenteret får jevnlig spørsmål om omsorgsstønad og hvilken innvirkning det har på ytelsene pleiepenger, sykepenger, uføretrygd eller AAP.
Pleiepenger, sykepenger, uføretrygd og AAP er alle ytelser som skal kompensere for inntektsbortfall. En ytelse mottagere av disse stønadene kan ha i tillegg hvis de har særlig tyngende omsorgsarbeid er den kommunale ytelsen omsorgsstønad. Omsorgsstønad er en ytelse en kan motta hvis en har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Hovedformålet med omsorgsstønad er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet og gjøre det mulig for private omsorgsytere å kunne utføre omsorgsarbeider. Ordningen med omsorgsstønad gjelder både gifte og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn.
Personer i arbeid kan ha omsorgsstønad ved siden av full jobb. Det vil være tilfelle der hvor de har ekstra omsorgsoppgaver som må utføres utenom arbeidstid. De vil da motta både lønn og omsorgsstønad. For personer som av ulike grunner ikke er i arbeid, men som i stedet for lønn mottar pleiepenger, sykepenger, uføretrygd eller AAP er dette annerledes. Da kommer omsorgsstønaden til fradrag i de nevnte ytelsene. Mener statsråden at det er rimelig at det skal være et slikt skille mellom arbeidstakere og mottakere av stønader fra Nav.
Et eksempel på en situasjon hvor en kan motta omsorgsstønad er følgende:
Per og Kari har et barn på 12 år med alvorlig CP. Barnet sitter i rullestol, har dårlig språk og trenger bistand til det meste. Om morgenen bytter Per og Kari på hvem som tar morgenstellet og gjør barnet klart til drosjen kommer for å hente barnet og kjøre det til skolen. Den som ikke tar morgenstellet drar tidlig på jobb for å kunne være hjemme når barnet kommer tilbake etter endt dag i skole og SFO. Den som ikke lager middag på ettermiddagen er sammen med barnet. På kvelden prøver de også bytte på hvem som tar kveldsstellet. Den andre må gjøre husarbeid, handle og lignende. Det er snakk om store omsorgsoppgaver utover det andre foreldre til barn på 12 år har.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Pleiepenger, sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger er ytelser som skal erstatte inntektstap for personer som helt eller delvis er forhindret fra å arbeide i korte eller lange perioder. Ytelsene beregnes med utgangspunkt i nåværende arbeidsevne og inntekt sett i forhold til den inntekten den enkelte hadde før situasjonen som utløser rett til den aktuelle ytelsen oppsto.
Omsorgsstønad er en kommunal, økonomisk kompensasjon til personer som utfører omsorgsoppgaver som ellers ville vært utført av kommunen. Omsorgsstønad er pensjonsgivende og skattepliktig inntekt, og blir ansett som lønn. Den ytes til en bestemt person, og timene og inntekten ikke kan fordeles mellom ektefeller eller andre familiemedlemmer.
En person som mottok omsorgsstønad før vedkommende fikk innvilget en søknad om pleiepenger, sykepenger, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger vil få omsorgsstønaden tatt med i beregningsgrunnlaget for disse ytelsene, på samme måte som tidligere arbeidsinntekt. Tilsvarende vil mottak av omsorgsstønad eller arbeidsinntekt samtidig med disse ytelsene, bidra til å redusere det inntektstapet som pleiepenger, sykepenger, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger skal erstatte.
I begrunnelsen for spørsmålet viser representant Lerbrekk til at personer som er i arbeid har mulighet til å tilpasse arbeidstiden og omsorgsoppgavene, og dermed motta omsorgsstønad uten at det får negative konsekvenser for arbeidsinntekten. Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom arbeidsinntekt og ytelser fra folketrygden. Arbeidsinntekt er avtalt lønn mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for et bestemt arbeid. Avtalen påvirkes ikke av hva den ansatte gjør utenom arbeidstid, eller av andre inntekter arbeidstakeren måtte ha. Det er derfor rimelig at personer som er i arbeid kan motta omsorgsstønad for omsorgsarbeid de gjør uten at det får konsekvenser for lønnen.
Pleiepenger, sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger er inntektserstatningsordninger som skal sikre at personer som ikke kan arbeide, har en viss inntekt. Ettersom omsorgsstønad er pensjonsgivende inntekt, er ikke inntekten eller inntektsevnen helt borte når en person mottar slik stønad. Dette tas det hensyn til på samme måte som om personen hadde hatt andre inntekter i kombinasjon med de nevnte folketrygdytelsene. Det er imidlertid ulike regler for beregning av de ulike ytelsene.
Sykepenger og pleiepenger beregnes på samme måte. Omsorgsstønad fra kommunen er pensjonsgivende frilansinntekt og skal tas med ved beregning av grunnlaget for disse ytelsene. Dette gjelder selv om omsorgsstønaden løper samtidig med mottak av disse ytelsene. Etter folketrygdloven § 8-10 andre ledd kan ikke sykepengegrunnlaget overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Disse ytelsene beregnes derfor slik: når samlet inntekt fra arbeidsforholdet (pleiepenger/sykepenger) og omsorgsstønad ikke overstiger 6G, får man sykepenger/pleiepenger basert på inntekten i arbeidsforholdet. Hvis samlet inntekt overstiger 6G, vil en person som har andre inntekter (f.eks. omsorgsstønad) samtidig som vedkommende mottar pleiepenger eller sykepenger, få ytelsen redusert.
Når uføretrygd innvilges til personer som fortsatt har inntektsevne, vil uføretrygden graderes. Da fastsettes det også en inntekt etter uførhet. Dette beløpet settes på bakgrunn av opplysninger søkeren gir om fremtidig inntekt. Inntekt etter uførhet blir en del av personens inntektsgrense. Inntektsgrensen består av den enkeltes inntekt etter uførhet og 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Hovedregelen etter folketrygdloven § 12-14 er at all pensjonsgivende inntekt medfører reduksjon av uføretrygd. Omsorgsstønad fra kommunen er pensjonsgivende inntekt.
Arbeidsavklaringspenger skal reduseres for lønnet arbeid, jf. folketrygdloven § 11-23. Omsorgsstønad fra kommunen er pensjonsgivende arbeidsinntekt, og timene man får betalt for skal føres på meldekortet. Arbeidsavklaringspengene skal da reduseres med utgangs-punkt i timene som er oppgitt. Omsorgsstønad skal føres i den perioden arbeidet har blitt utført, selv om utbetalingen av omsorgsstønad kommer senere.
Etter min vurdering viser gjennomgangen ovenfor hvorfor det er rimelig at mottak av omsorgsstønad fører til at ytelser som skal erstatte inntektstap blir redusert.