Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2314 (2019-2020)
Innlevert: 18.08.2020
Sendt: 18.08.2020
Besvart: 26.08.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsråden sikre at alle som har hatt koronaviruset får god behandling og oppfølging i etterkant uavhengig av hvor i landet man bor?

Begrunnelse

Det har denne uken blitt satt et nødvendig søkelys på mangelfull nasjonal plan for oppfølging av personer som sliter med senskader av koronaviruset. Helse Sør-Øst er den eneste helseregionen som har en plan for pasienter med slike senskader. Helse Sør-Øst er landets største regionale helseforetak, og har 3 millioner innbyggere som tilhører dette helseforetaket. Det betyr at nærmere 2,5 millioner innbyggere ellers i Norge ikke har tilgang til en plan for pasienter med senskader etter koronaviruset. Det mener spørsmålsstiller er alvorlig.
Lungekomplikasjoner og nevrologiske symptomer er blant alvorlige senskader, men også problemer med kognitive utfordringer, redusert fysisk yteevne og angst og depresjon trekkes frem.
Det skal ikke være slik at det er postadressen som avgjør om man får god oppfølging i etterkant av smitte eller ikke.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Per 21. august 2020 har til sammen 1017 pasienter vært innlagt i sykehus, hvorav 231 i intensivenhet, på grunn av covid-19. Alle pasienter som har behov for rehabilitering og oppfølging etter innleggelse skal få et slikt tilbud. Jeg vet at det pågår stor aktivitet både i sykehusene og i kommunene landet over for å følge opp koronasmittede. Regjeringen har styrket sykehusene med 6,6 milliarder kroner. Det skal sikre at sykehusene kan dekke økte kostnader som følge av koronautbruddet og trappe opp igjen til en mer normal pasientbehandling.
Mange av pasientene som blir smittet og som gjennomgår covid-19-sykdom vil heldigvis ikke ha behov for kontakt med helse- og omsorgstjenestene da sykdommen forløper relativt ukomplisert. I sin siste statusrapport om covid-19 fra 14. august i år anslår Folkehelseinstituttet at rundt to prosent av alle smittede vil ha behov for sykehusinnleggelse, og at om lag en fjerdedel av de innlagte vil ha behov for mekanisk pustehjelp. For disse pasientene er det utviklet tilbud om rehabilitering, både i kommuner, i offentlige og private sykehus og i rehabiliteringsinstitusjoner.
Det er riktig at Fagråd for rehabilitering i Helse Sør-Øst på kort tid har laget en faglig rapport om rehabilitering av pasienter med covid-19. Rapporten bygger på et pasientforløp for covid 19 som er utviklet ved Sykehuset i Vestfold, og det er også lagt til grunn erfaringer og tilgjengelig forskning fra inn- og utland. Rapporten dekker alle faser av rehabiliteringsforløpet, fra intensivoppholdet og til senfasen i kommunen. Fagrådet skriver i sin rapport, som også representanten Listhaug refererer til, at for de dårligste pasientene kan sykdommen gi både lungekomplikasjoner, kognitive utfordringer, redusert fysisk yteevne, nevrologiske symptomer og psykiske plager som angst og depresjon. Videre skriver de at dette i stor grad er kjennetegn og problemstillinger som også opptrer hos andre pasienter som har vært igjennom intensivbehandling. Selv om covid-19 er en ny sykdom for helse- og omsorgstjenesten, er altså pasienter med redusert helse etter intensivbehandling ingen ny utfordring. Oppfølgingen er tverrfaglig og inkluderer flere fagfelt.
Det er ikke slik at det ikke finnes noen plan for oppfølging av pasienter med senskader etter covid-19 i de andre regionale helseforetakene utenom Helse Sør-Øst. Helseforetakene er klar over de langsiktige behovene og utfordringene som kan oppstå etter gjennomgått covid 19. Helse Sør-Øst har delt rapporten om rehabilitering av pasienter med covid-19 med de øvrige regionene og distribuert til helseforetakene, slik at den kan brukes aktivt i det lokale planleggingsarbeidet. Det er vanlig å bruke ulike typer utredningsarbeid på tvers av de regionale helseforetakene, slik at tilsvarende arbeid ikke gjøres flere ganger.
Selv om det ikke etablert et særskilt behandlingstilbud for covid-19-pasienter, får pasientene et faglig tilbud ut fra sine individuelle behov. Pasienter med mild sykdom blir fulgt opp av primærhelsetjenesten. Også pasienter som har vært innlagt på vanlig sengepost, uten intensivopphold, blir etter innleggelsen fulgt opp av primærhelsetjenesten på lik linje med andre pasienter med luftveisinfeksjon uten underliggende lungesykdom.
Helse Midt-Norge vurderer å etablere et regionalt tilbud med spesialisert rehabilitering for multitraumepasienter, som også kan tilpasses andre pasientgrupper som har gjennomgått langvarig intensivbehandling, herunder covid-19. I Helse Nord er det inngått avtale med to private rehabiliteringsinstitusjoner i regionen for pasienter etter covid-19-sykdom, spesielt med tanke på å forebygge eventuelle kapasitetsutfordringer innenfor rehabilitering. I Helse Vest skal den regionale planen for habilitering og rehabilitering revideres, og det er presisert at kartlegging av behov og tilbud til alvorlig syke covid-19-pasienter skal tas inn i revisjonen.
Kunnskap om langtidsfølger av intensivbehandling generelt og etter akutt lungesviktsyndrom er relevant for covid-19-pasienter. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag fra regjeringen å utarbeide et program for å dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronaepidemien, Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19. Et av de syv prioriterte spørsmålene er om hvordan tjenestene best kan hjelpe pasienter med covid-19.
Samtidig jobber Helsedirektoratet med å utvikle faglige råd for oppfølging og rehabilitering av pasienter med covid-19. Det er flere pågående studier både i Norge og i utlandet knyttet til det videre forløpet for pasienter med covid-19. Hvis ny forskning viser spesielle utfordringer innen rehabilitering hvor vi i dag ikke har et tilstrekkelig tilbud, er det naturlig å vurdere spesifikke tiltak i samarbeid med fagpersoner i helsetjenesten.