Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2318 (2019-2020)
Innlevert: 18.08.2020
Sendt: 18.08.2020
Besvart: 25.08.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Vil ministeren se på forskriften om fri havneleie for norske og utenlandske orlogsfartøy, og er ministeren villig til å se på en endring i kommunenes mulighet til å ta havneleie for utenlandske orlogsfartøy, hvis ikke hva er så ministerens begrunnelse for dette?

Begrunnelse

I Andøy kommune i Nordland anløper ofte orlogsfartøyer, norske og utenlandske, og med utrangerte målfartøyer i forbindelse med testing av missiler.
Havne- og farvannsloven § 36 gir kommunen adgang til å finansiere bestemte offentlige oppgaver etter loven med farvannsavgift. Farvannsavgiften tilsvarer det som tidligere ble betegnet som anløpsavgift, men loven angir nå uttømmende hva som kan finansieres med farvannsavgift. (15. jan. 2020).
I dag er det en unntagelse fra forskrift om kommunens beregning og innkreving § 3: Unntatt fra plikt til å betale farvannsavgift er: c) norske og utenlandske orlogsfartøy
For en liten Nordlandskommune vil en endring av denne forskriften til "norske operative orlogsfartøy" ha stor økonomisk betydning.
Ved store øvelser belegges havner med fartøyer, både operative norske og utenlandske, men også såkalte "målfartøy". Pr. i dag er Tromsø kommune tvunget til å ta imot atomdrevne fartøy mot sin vilje.
Det er i forskriften ikke lagt et skille mellom nasjonalitet. Alle verdens nasjoner har dermed adgang til fri havneleie i norske havner. Lokalt mener man at denne tjenesten kun bør tilbys norske fartøy.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: En havn kan prise sine havnetjenester til brukere av havnen, ut fra alminnelige regler om prisfastsettelse for næringslivet. Havne- og farvannsloven har dermed ingen regler som hindrer havnen i å ta betalt for utenlandske orlogsfartøys havneanløp.
Norske og utenlandske orlogsfartøy er imidlertid unntatt fra plikten til å betale farvannsavgift, jf. forskrift 11. desember 2019 nr. 1838 om kommunenes beregning og innkreving av farvannsavgift (farvannsavgiftsforskriften) § 3 andre ledd bokstav c. Farvannsavgiften er en avgift som kommunene kan velge å kreve inn, for å finansiere kostnader de har til å utføre enkelte oppgaver i farvannet som kommunen er pålagt gjennom havne- og farvannsloven. Farvannsavgiften er ikke en avgift som skal dekke havnens kostnader knyttet til havnevirksomhet. Slike kostnader kan som nevnt dekkes gjennom vederlag.
De fartøyene som er unntatt fra plikten til å betale farvannsavgift, er fartøy som har samfunnsfunksjoner som kommer samfunnet til gode, også kystkommunene, se nevnte bestemmelse i farvannsavgiftsforskriften bokstav a til g. Norske og utenlandske orlogsfartøy er her likestilt av hensyn til forsvarssamarbeid med allierte. Alliert aktivitet og tilstedeværelse i Norge er ønskelig fordi det underbygger NATO-alliansen og det sikkerhetspolitiske samarbeidet vi har med våre allierte. Det er derfor viktig å legge til rette for at allierte styrker kan øve og trene i Norge uten å måtte betale for å kunne bruke farvannet. Det er i farvannsavgiftsforskriften ikke lagt et skille mellom nasjonalitet, men norske myndigheter har full suverenitet over hvilke utenlandske statsfartøy som skal komme inn til Norge for å anløpe havn. Dette følger av forskrift 2. mai 1997 nr. 396 om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer.