Anniken Huitfeldt (A): Hva gjør forsknings- og høyere utdanningsministeren for å sikre at IB-elever i år konkurrerer på like vilkår med andre avgangselever ved norske videregående skoler?
Begrunnelse
Mens elever ved vanlige linjer denne våren fikk et vitnemål basert på standpunktkarakterer, har elever ved 41 IB-linjer på norske videregående skoler over det ganske land blitt utsatt for den ene vitnemåleksperimentet etter det andre. Først satte IBs internasjonale ledelse statistiske beregnede karakterer, før de trakk dette tilbake til fordel for en karakterberegning som i sin helhet er basert på elevenes særoppgave-karakterer (såkalte Internal Assessment, IA). Disse karakterene utgjør normalt bare 15–30 prosent av den endelige vitnemålkarakteren i hvert fag og gir et snevert bilde av IB-elevenes kvalifikasjoner. Det nærmeste IB-elevene kommer standpunktkarakterer, er Predicted Grades, som er satt av den enkelte faglærer og basert på elevens prestasjoner over flere år.
Det er åpenbart at selv om IB nå har endret metode slik at noen elevers resultat er bedret, så fortsetter Datatilsynets undersøkelser, og fremdeles framstår også den nye metoden som ulovlig i henhold til den europeiske personvernforordningen GDPR – noe det ventelig vil ta lang tid å få endelig avklart. Internasjonalt har også den nye metoden vakt stor forundring.
Likebehandling er et grunnleggende prinsipp for all norsk forvaltningspraksis. Når alle andre norske elever fra videregående skoler i år kan søke opptak til høyere utdanning med sine standpunktkarakterer framstår forskjellsbehandlingen av IB-elever som svært urimelig.