Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Spørsmål

Ruth Grung (A): Havbruksnæringen er en relativ ung kystnæring som har vokst raskt. Det er store forventninger til videre vekst, sysselsetting og verdiskaping. En god balanse mellom store aktører og et mangfold av små og mellomstore, ofte familieeide selskap er viktig for innovasjon og bærekraftig vekst. Det er også et mål å opprettholde en stor andel norsk eierskap. I år ble en liten andel av veksten solgt til fastpris og resten på auksjon, som favoriserer de økonomisk sterkeste aktører.
Hva mener ministeren om utviklingen etter auksjonen?

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Det er trafikklyssystemet som legger rammene for vekst i oppdrettsnæringen. Annet hvert år vurderes den miljømessige situasjonen i hvert av de 13 produksjonsområdene langs den norske kysten, og det fattes en beslutning om hvorvidt produksjonskapasiteten bør økes, stå i ro eller justeres ned. Er den miljømessige situasjonen god, kan kapasiteten økes med 6 pst. Den veksten vi kan tildele, er derfor knapp. Tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret gir en beskyttet rett til å produsere oppdrettslaks. Denne retten er svært verdifull, og måten vi tildeler tillatelsene på, har mye å si for næringens videre utvikling.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for størst mulig verdiskaping i havbruksnæringen. Et overordnet hensyn i tildelingsrunden har derfor vært å legge til rette for at næringsaktørene med størst betalingsvillighet for nye tillatelser kan bli tildelt en tilsvarende andel av tillatelsene. Det må legges til grunn at aktørene med høyest betalingsvillighet også er de som kan skape størst verdier av tillatelsene.
I tillegg er auksjoner generelt sett gode tildelingsmekanismer fordi de er effektive og transparente og fordi tildelingene følger av objektive, lett etterprøvbare kriterier. Det er ikke enkelt for selgeren å på forhånd vite hvem som har høyest betalingsvillighet for tillatelsene. Med en god innretning gir auksjonen budgiverne mulighet og insentiver til å by på tillatelser i samsvar med den enkeltes preferanser. Det legger igjen til rette for tillatelsene blir tildelt de aktørene som kan skape størst verdier av dem. En velfungerende auksjon legger også til rette for at staten på vegne av fellesskapet henter inn en stor del av verdien av tillatelsene som tildeles.
Norsk oppdrettsnæring består av et spenn av ulike aktører. Det er i overkant av 100 ulike selskaper som har kommersielle matfisktillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Det finnes store børsnoterte selskaper og relativt sett mindre, unoterte selskaper. I utformingen av auksjonen har det vært et mål for Nærings- og fiskeridepartementet at alle aktører som i utgangspunktet er interessert i å delta i en konkurranse om nye tillatelser, velger å delta i auksjonen. Det har vært spesielt viktig at også mindre aktører, som kan ha et mindre administrativt apparat enn de større aktørene, skal ønske å delta i auksjonen. Om deres betalingsvillighet er større enn andre aktørers, har det vært et mål at de skal kunne vinne fram i konkurransen om tillatelsene.
Jeg mener at resultatene fra årets auksjon viser at vi har lyktes med dette. I auksjonen kjøpte de små og mellomstore oppdretterne en relativt sett større andel av kapasiteten som var til salgs, enn andelen de hadde før auksjonen. Det betyr at de små og mellomstore oppdretterne har vokst seg relativt sett større, målt i forhold til de største oppdretterne. Også i auksjonen i 2018 kjøpte de største oppdretterne en mindre andel av den tilgjengelige veksten enn de hadde før auksjonen.
Jeg deler oppfatningen om at det er viktig å ha en variert eierstruktur i norsk oppdrettsnæring. Det er derfor jeg med glede konstaterer at tildelingsrundene både i 2018 og 2020 viser at auksjoner kan være en god tildelingsform også for de små og mellomstore aktørene i næringen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Spørsmål

Svar