Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2403 (2019-2020) Innlevert: 25.08.2020 Sendt: 25.08.2020 Besvart: 01.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Kari Elisabeth Kaski (SV): I mars vedtok Stortinget forslag fra regjeringen om å plassere 50 milliarder kroner i Statens Obligasjonsfond, samt gi 50 milliarder kroner til en lånegarantiordning gjennom bankene. Av førstnevnte har 3,7 mrd. kroner blitt benyttet, av sistnevnte 8,1 mrd. kroner (per juni).Synes statsråden ordningene har fungert etter hensikten, eller vil han nå justere mandatet for statens obligasjonsfond, for eksempel ved å målrette kjøp av grønne obligasjoner?
Jan Tore Sanner: Målet med Statens obligasjonsfond er å bidra til kredittilgang og likviditet i det norske obligasjonsmarkedet. Folketrygdfondet har i sin rapport om forvaltningen av Statens obligasjonsfond i første halvår 2020 som ble lagt frem 25. august opplyst at fondet ved utgangen av juni hadde kjøpt obligasjoner i markedet for til sammen 3,6 mrd. kroner. Det er investert i 44 ulike lån fra 30 forskjellige utstedere. Folketrygdfondet beskriver i rapporten at kredittpåslagene i obligasjonsmarkedet økte dramatisk fra slutten av februar, men at utviklingen snudde i andre kvartal. Ifølge Folketrygdfondet tok emisjonsaktiviteten for norske selskaper seg betydelig opp igjen i mai og juni, etter at aktiviteten var lavere enn normalt i mars og april. Folketrygdfondet peker på at kredittmarkedet normaliserte seg raskt, og at det forventes at aktiviteten i markedet vil ta seg opp fremover, også for utstedere med høyere kredittrisiko.Finansdepartementet ba i brev 24. april 2020 Folketrygdfondet om å redegjøre for gjennomføringen av forvaltningen av Statens obligasjonsfond så langt. I svaret 30. april 2020 viste Folketrygdfondet til at det er vanskelig å bedømme den fulle effekten av obligasjonsfondet eller de direkte virkningene i løpet av så kort periode. Folketrygdfondet understrekte imidlertid at deres klare inntrykk var at etableringen av fondet har hatt en positiv indirekte effekt på markedet, ved at det sammen med andre tiltak har bidratt til økt optimisme og på denne måten påvirket andre markedsaktørers adferd. Videre skrev Folketrygdfondet at med unntak av selskaper med svak kredittvurdering, hadde de fleste selskaper god kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet.Mandatet for Statens obligasjonsfond ble endret 8. mai 2020, hvor laveste nivå for kredittvurdering ble redusert fra B- til CCC+. Etter min vurdering er det fortsatt tidlig å vurdere den fulle effekten av obligasjonsfondet, men jeg oppfatter at fondet så langt har virket etter hensikten. Jeg ser ikke behov for ytterligere endringer i mandatet nå.Statens obligasjonsfond er ment å være rettet mot det norske markedet og mot alle bransjer. Fondet er ikke ment å skulle rettes inn mot enkeltselskaper eller sektorer. Det å skulle målrette fondets obligasjonskjøp mot særskilte sektorer, selskaper eller bestemte typer obligasjoner kan bidra til å gjøre det vanskeligere å oppnå målet om å bidra bredt til kredittilgangen. Jeg anser det derfor ikke hensiktsmessig å skulle målrette fondet mot grønne obligasjoner. Samtidig vil jeg understreke at Folketrygdfondet har anledning innenfor mandatet til å kjøpe grønne obligasjoner på lik linje med andre obligasjoner som tilbys i markedet. Bankene er den viktigste kilden til lånefinansiering for de aller fleste bedrifter i Norge. Mange bedrifter fikk i vår likviditetsmangel og andre økonomiske utfordringer som følge av virusutbruddet og tiltakene mot smittespredning. Garantiordningen for banklån til bedrifter ble derfor etablert i mars, og har styrket bedriftenes tilgang til lån. Per 19. august hadde bankene brukt 9,5 mrd. kroner (19 pst.) av garantirammen på 50 mrd. kroner. Siden garantien dekker 90 pst. av lånene, betyr det at bankene hadde gitt delvis statsgaranterte lån for til sammen 10,5 mrd. kroner. Ordningen har bidratt til at nesten 3 500 bedrifter over hele landet har fått tilgang til nødvendig likviditet. På anmodning fra Stortinget ga regjeringen den 29. mai en bredere vurdering av innretningen av lånegarantien, se kapittel 7.2 i Prop. 127 S. Der viste vi blant annet til at ordningen kan ha reddet mange arbeidsplasser og forhindret tap av levedyktige bedrifter. Regjeringen vurderer løpende behovet for tilpasninger av ordningen.