Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til olje- og energiministeren

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Konsesjonsbehandlingen i vindkraftsaker har vært omstridt. I forbindelse med debatten som kommer omkring Meld. St. 28 (2019 –2020) vil utvilsomt spørsmålet om bruk av Plan- og bygningsloven og Energiloven komme opp. En sentral del av dette er bruk av statlig plan. I begrunnelsen for dette spørsmålet henvises til en viktig juridisk utredning omkring legaliteten for bruk av statlig plan.
Hvilke vurderinger har ligget til grunn for bruk av statlig plan i vindkraftsaker, og i hvilke prosjekter har dette vært brukt?

Begrunnelse

Det henvises til en fersk utredning gjort av forskningsprofessor Ole Kristian Fauchald ved Fridtjof Nansens institutt, som setter spørsmålstegn ved anvendelsen av statlig plan i mange vindkraftsaker: https://motvind.org/wp-content/uploads/2020/08/Fauchald-utredning-statlige-arealplaner-vindkraft-2020.pdf

Svar

Tina Bru: Regjeringen har vært tilbakeholden i bruken av statlig plan i konsesjonsprosesser knyttet til vindkraft. Lokaldemokratiet og kommunenes synspunkter skal, og bør veie tungt, i konsesjonssaker. Dette er en tilnærming jeg vil videreføre. Derfor varslet også regjeringen i Meld. St. 28 (2019-2020) om endringer i konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land at kommunene skal involveres tettere og bedre i fremtidige konsesjonssaker.
I de tilfeller hvor det har vært grunnlag for å anvende statlig plan er det hjemlet i plan- og bygningsloven § 6-4 tredje ledd hvor det heter at departementet "uten videre" kan bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg skal ha virkning som statlig arealplan.
Det er ikke knyttet særlige saksbehandlingsregler til bruken av statlig arealplan på konsesjonspliktige energiproduksjonsanlegg. Det er heller ikke knyttet særlige vilkår for når bestemmelsen kan anvendes, ut over at vedtaket må rette seg mot en endelig konsesjon til et kraftproduksjonsanlegg. Dette følger også av energiloven § 3-1 fjerde ledd, der det heter at departementet kan bestemme at ethvert anlegg med endelig konsesjon (….) uten videre skal ha virkning som statlig plan etter plan- og bygningsloven § 6-4. Bestemmelsen kan i tillegg komme til anvendelse på ethvert anlegg med endelig konsesjon. Det kan ikke innfortolkes noen betingelse om at tiltaket er viktig som element i statlig eller regional energiforsyning eller er viktig for lokal energiforsyning eller for ivaretagelse av andre lokale samfunnshensyn.
Jeg viser også til Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) kapittel 3.6.2 Nærmere om energitiltak, der det heter:

"for å sikre at konsesjonspliktige tiltak for produksjon for elektrisk energi kan gjennomføres i tilfeller hvor kommunen ikke legger til rette for tiltaket gjennom planendring eller dispensasjon, foreslås det inntatt en bestemmelse i § 6-4 tredje ledd som gir Olje- og energidepartementet adgang til å bestemme at endelig konsesjon kan gis virkning som statlig plan."

Det er en forutsetning for anvendelsen av § 6-4 tredje ledd at det er gjennomført en statlig konsesjonsprosess etter energiloven. Jeg mener det er et viktig prinsipielt og praktisk argument at det har lite for seg å gjennomføre konsesjonsprosesser etter lovverket uten at staten har mulighet til å bestemme at endelige konsesjonsvedtak kan gjennomføres.
Bruken av statlig plan for energianlegg med endelig konsesjon er underlagt forvaltningens frie skjønn. Jeg vil imidlertid igjen understreke at selv om vurderingen etter bestemmelsen er underlagt forvaltningens frie skjønn, har denne regjeringen en høy terskel for å gripe inn overfor det kommunale selvstyret. Beslutning om statlig plan skal brukes med varsomhet, og er underlagt de begrensninger som følger av læren om forvaltningens frie skjønn og etter at kommunens syn er innhentet og vurdert.
Jeg vil også påpeke at kravet om å utarbeide miljø-, transport og anleggsplan (MTA-plan) er nedfelt som vilkår i konsesjonen. Godkjenning av MTA-plan skal skje innenfor de rammer konsesjonen oppstiller. Om konsesjonen gis virkning som statlig arealplan gjelder det samme. Godkjenning av MTA-plan må skje innenfor gjeldende konsesjon, og vil da være innenfor rammene til gjeldende plan. Godkjenning av detaljplan og MTA skjer for øvrig ved enkeltvedtak, og i tråd med forvaltningsrettslige krav til saksbehandling.
Med forbehold om at det kan være vedtak om statlig plan i tidligere regjeringsperioder som ikke er fanget opp i oversikten nedenfor, er følgende konsesjonsvedtak til vindkraft gitt virkning som statlig arealplan etter anmodning fra vertskommunen:

• Roan, Kvenndalsfjellet og Storheia vindkraftverk på Fosen
• Sørfjorden vindkraftverk i Hamarøy
• Øyfjellet vindkraftverk i Mosjøen

Dessuten er følgende konsesjonsvedtak til vindkraftverk gitt virkning som statlig arealplan da OED stadfestet konsesjonen i forbindelse med klagebehandling eller i forbindelse med detaljer i sluttfasen og/eller mens prosjektet var under bygging:

• Andmyran vindkraftverk på Andøya
• Haram vindkraftverk i Ålesund
• Tysvær vindkraftverk
• Tellenes vindkraftverk i Dalane
• Skurvenuten i Gjesdal

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til olje- og energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar