Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Det har lenge vært diskutert hvordan gjødsling av skog kan påvirke klimagassutslipp og økosystemet i skog. Mange skogbiologer er bekymret for naturmangfold og påvirkningen av det totale økosystemet, og mange stiller store spørsmål ved klimaeffektene av nitrogengjødsling av skog.
Hvordan ser statsråden på effektene av nitrogengjødsling av skog, for klima og økosystem, og vil han ta initiativ til nye, langtidsstudier av dette forholdet, siden tidligere rapporter er gamle, hatt et smalt mandat og ikke bygd på norske langtidsstudier?

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Spørsmålet er oversendt fra klima- og miljøministeren til meg som ansvarlig statsråd.
FNs klimapanel har slått fast at skogen og skogressursene vil ha en sentral plass i arbeidet med å løse klimaproblemet. Bærekraftig forvaltning av skog gjennom økt opptak av karbon og bruk av treprodukter til erstatning for fossile innsatsfaktorer, er helt nødvendig for å nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader.
Kunnskapen om skogens rolle i klimasammenheng, var bakgrunnen for at det i klimaforliket ble vedtatt at Norge skal føre en aktiv skogpolitikk gjennom tiltak som øker karbonlageret i skog og styrker skogen som fornybar ressurs. Målrettet gjødsling av skog er utpekt som ett av tiltakene som skal bidra til økt opptak av CO2 i norske skoger. Klimaforliket kom i 2012 og i 2016 ble tilskudd til gjødsling etablert som ordning over statsbudsjettet.
Jeg vil vise til at i 2014 framla Miljødirektoratet, Nibio (tidligere Norsk institutt for skog og landskap) og Landbruksdirektoratet rapporten "Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak". Rapporten inneholder omforente, faglige anbefalinger av hvilke skogarealer som egner seg for gjødsling, og forslag til miljøkriterier. Her gjøres det en avveining mellom hensynet til klima, naturmangfold og andre miljøverdier, samt næring. Dette arbeidet dannet grunnlaget for hvilke arealer som kan få tilskudd, med akseptable effekter på naturmangfold og andre miljøverdier. Det skal ikke gjødsles der det kan påvirke verdifulle naturforekomster. Det er også satt miljøkriterier for å begrense påvirkningen på vannmiljøet. Det er ikke kjent at det er arter eller naturtyper som er truet på grunn av skoggjødsling.
Siden 2016 har det vært gjødslet et areal på 40.000 til 90.000 daa hvert år. Jeg finner grunn til å understreke at dette utgjør mindre enn én promille av alt produktivt skogareal, og opp mot en halv promille av det totale skogarealet. I tillegg vil jeg framheve at vanlig praksis er at det kun gjødsles én gang i en skogbestands levetid. Det betyr at det vil gå 70-80 år mellom hver gang det gjødsles på et gitt areal. Gjødsling skjer vanligvis ca. 10 år før skogen skal hogges. Etter 6-10 år forsvinner effekten av gjødslingen på skogens tilvekst. Den økte næringstilgangen kan endre konkurranseforholdet mellom arter i skogbunnen i denne perioden. Selv om gjødsling kan påvirke vegetasjonen noe, rekker ikke sammensetningen av arter å endre seg mye på denne tiden.
Det er viktig at politikk utformes med basis i foreliggende kunnskap. Ordningen med tilskudd til gjødsling av skog ble etablert etter en grundig utredningsprosess, og i et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og mitt eget departement. Stortinget har bevilget penger til ordningen gjennom de årlige budsjettene. Det foregår kontinuerlig forskning på økosystemene i skog og på skogbrukets påvirkning på disse. Det er videre lagt opp til en vurdering av ordningen i 2021. Ut fra eksisterende kunnskap vil det være overraskende om gjødsling gir en negativ effekt på jordkarbonet som oppveier den positive effekten ved økt karbonopptak i trærne. Vi har allerede solid forskning som viser at økt tilvekst og biomasse over jorda også øker biomassen og dermed karbonlageret i jord. En stor andel av det totale karbonlageret i skog er lagret i jorda, og framover er det ønskelig med forskning og kunnskap om hvordan jordkarbonet utvikler seg over tid.
Kampen mot klimaendringene handler om å snu alle steiner for å finne gode og effektive løsninger. For de fleste løsningene vil en møte dilemmaer. Det er sjelden en bare kan se positive effekter ved et tiltak. Når det gjelder å ta i bruk skogen i klimakampen, er det mange gode løsninger for klimaet, for næring og for samfunnet, ikke minst økt tilgang på fornybare produkter, - og løsninger som har akseptable effekter for miljøet. I tillegg er de fleste tiltakene billige og kostnadseffektive sammenlignet med andre klimatiltak. Ut fra det vi vet i dag, er gjødsling av skog et godt klimatiltak.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar