Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2439 (2019-2020)
Innlevert: 27.08.2020
Sendt: 28.08.2020
Besvart: 07.09.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hvorfor har ikke Norge et uavhengig klageorgan for miljøsaker tilsvarende det man finner i Sverige (miljødomstol) og Danmark (miljøklagenemd)?

Begrunnelse

Norge har ikke uavhengig klageorgan for miljøsaker.
Slik det er nå står forvaltningen fritt til å bestemme hvor stor vekt hensynet til miljø skal ha i forhold til andre hensyn og interesser. Muligheten for andre til å klage på beslutningene som blir tatt kan virke til å være helt fraværende.
Dette Problemet har grunneierne i Kragerøvassdraget tatt opp med undertegnede.
Klima- og miljødepartementet stiller krav til restaurering av vassdrag og fiskevandring. I godkjenning av konsesjon til Nye Dalsfoss kraftverk i Kragerøvassdraget (NVE 201307574-44) er det likevel ingen plan i forbindelse med forvaltningen av den utrydningstruede ålen i vassdraget, visstnok kun en løs antydning om at det bør utarbeides en plan.
Slik jeg har oppfattet saken så er det lite NVE får gjort med dette, om de skulle ønske det, i ettertid.
På denne måten kan det virke som om regulanten får nærmest fritt spillerom. Om de ikke ønsker å legge til rette for fiskevandring for både ål og andre frisk som tidligere var i vassdraget, trenger de ikke det.
Som rettighetshavere til fiske og fiskevandring protesterer nå grunneierne langs vassdraget mot en slik framgangsmåte. Som forvaltere av natur argumentrer de at de er spilt ut over sidelinjen uten mulighet til å ivareta sine ønsker om å ta vare på naturen og fiskevandringen. Ødelagt fiske etter laks, sjøørret og ål her heller ikke vært erstattet.
Det er derfor grunn til å sette spørsmålstegn ved om det er riktig at NVE skal være sin egen klageinstans når det gjelder miljøspørsmål.
Til sammenligning har både Danmark og Sverige egen klageinstans for miljøspørsmål.
Ifølge Århuskonvensjonen, som Norge har underskrevet, så bør man ha en egen klageinstans I forsvarer miljøspørsmål:

• Enhver part skal treffe de nødvendige lovgivningstiltak, reguleringstiltak og andre tiltak, herunder tiltak som skal sikre samsvar mellom bestemmelser som gjennomfører denne konvensjonens bestemmelser om informasjon, allmennhetens deltakelse og adgang til klage og domstolsprøving, samt passende håndhevingstiltak for å etablere og opprettholde en klar, åpen og konsekvent ramme for gjennomføringen av bestemmelsene i denne konvensjonen. (Århus-konvensjonen, Artikkel 3, pkt. 1)

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Stortinget behandla i 2016 og 2019 forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne om å utgreie ei eiga miljøklagenemnd, sjå. Innst. 294 S (2015-2016) og Innst. 319 S (2018-2019). Forslaga fekk ikkje støtte frå andre enn representantane frå dei to partia. Det blei vist til ordningar i andre land og Noreg sine plikter etter Århuskonvensjonen. Fleirtalet sitt syn var at Århuskonvensjonen var gjennomført i norsk rett gjennom det vanlege systemet for forvaltningsklage og prøving av saker for domstolane, og at ei rekke juridiske og økonomiske verkemiddel bidreg til ein god og økosystembasert forvaltning.
I 2019 viser fleirtalet til daverande Klima- og miljøminister Elvestuen sin vurdering i brev til Energi- og miljøkomiteen av 13. mai 2019. Brevet ligg ved Innst. 319 S (2018-2019).
Som det går fram av brevet er norsk natur og miljø beskytta av ei rekke lover som regulerer aktivitet som kan påverke miljø. Når forvaltninga avgjer om dei skal tillate slik aktivitet med eller uten vilkår må dei følgje krava i lovane som gjelder for den aktiviteten det er snakk om.
Kontrollen med forvaltninga skjer på ulike måtar. Dei vanlege reglane om klage til overordna organ gjeld óg for vedtak som kan påverke miljø. Klageinstansen kan da overprøve alle sider av saka. Retten til å klage skal sikre riktige vedtak, og er et ledd i forvaltninga si interne kontroll med eigne vedtak.
Sjølv om det er oppretta eigne klagenemnder på fleire områder er den normale ordninga i statsforvaltninga behandling i to instansar der organet på steget rett over det som gjorde eit vedtak er klageinstans, og ikkje ei egen klagenemnd. Forvaltningslovutvalet viser i NOU 2019:5 til at dette framleis bør vere den normale ordninga. Det vises mellom anna til at det vil vere i tråd med regjeringa sitt konstitusjonelle ansvar for statsforvaltninga, av di det inneber at behandlinga av klager då følgjer ansvarskjeden i statsforvaltninga.
I tillegg til det vanlege systemet for forvaltningsklage og prøving av saker for domstolane kan kontroll med forvaltninga i saker om miljø óg skje gjennom Sivilombudsmannen eller Riksrevisjonen.
Stortingsrepresentanten viser til Årshuskonvensjonen artikkel 3 nr. 1. Det har i dei tidlegare forslaga vorte vist til artikkel 9 nr. 4 i Konvensjonen. Eg meiner at vi har gjennomført Århuskonvensjonen sine føresegner om klage og prøving av saker for domstolane i norsk rett gjennom det det vanlege systemet for forvaltningsklage og prøving av saker for domstolane. Forholdet mellom desse artiklane i konvensjonen og norsk rett ble vurdert av lovavdelinga i Justisdepartementet før Noreg ratifiserte konvensjonen.
Komiteen som behandlar klager over brot på Århuskonvensjonen avgjorde i 2017 ein klage mot Noreg. Klagen gjaldt avslag på krav om miljøinformasjon. Klager hevda blant anna at det norske systemet for forvaltningsklage og prøving av saker for domstolane ikkje var godt nok. Klager meinte at organet som avgjer klagen ikkje er uavhengig nok av organet som avgjer saka, og at det difor er lite sannsynleg at klageorganet endrar vedtaket som klagen gjeld. Klager hevda óg at prøving av saker for domstolane var dyrt og tok for lang tid. Klagen førte ikkje fram.
Det er viktig med kontroll for å sikre at forvaltninga løyser dei oppgåvene den er pålagd av folkevalde organ og dei som er på høgare steg i forvaltninga. Denne mogelegheita for kontroll er óg viktig for å sikre tillit frå samfunnet til at forvaltninga gjer riktige vedtak. Eg meiner kontrollen med forvaltninga sine vedtak av betydning for miljøet blir tatt vare på gjennom det det vanlege systemet for forvaltningsklage og prøving av saker for domstolane og andre kontrollorgan som Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen.
Når det gjeld den konkrete saka Representanten viser til om godkjenning av konsesjon til Nye Dalsfoss kraftverk i Kragerøvassdraget (NVE 201307574-44) har eg fått opplyst at Olje- og energidepartementet har sendt førespurnaden frå grunneigarlaget til handsaming i Norges vassdrags- og energidirektorat.