Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:2475 (2019-2020)
Innlevert: 01.09.2020
Sendt: 01.09.2020
Besvart: 07.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Hvor høy må andelen misligholdte forbrukslån bli for at finansministeren vil iverksette tiltak for å avhjelpe sårbarheter for norsk økonomi og enkeltpersoner som har havnet i et økonomisk uføre?

Begrunnelse

I forbindelse med Stortingets behandling av Finansmarkedsmeldingen 2020 understreket opposisjonspartiene at det fortsatt er en alvorlig situasjon i forbrukslånsmarkedet. Tilfanget av ny gjeld har avtatt, men misligholdet av eksisterende gjeld økte eksponentielt i 2019.
I meldingen ble det ikke varslet nye tiltak for å bedre situasjonen, som er en finansiell sårbarhet for både norsk økonomi og mange enkeltpersoner.
Ifølge Finansmarkedsmeldingen 2020 var det ved utgangen av 2019 en misligholdsandel på 11 pst. (inkludert norske bankers forbrukslån i utlandet), opp fra 7,3 pst. ved utgangen av 2018. For bankene som spesialiserer seg på forbrukslån, var misligholdsandelen over 15 pst. ved utgangen av 2019.
Finanstilsynet rapporterer nå at misligholdsandelen går videre oppover i første halvår 2020. For norske forbrukslånsbanker var misligholdsandelen 19,6 prosent ved utgangen av første halvår, som var en økning på nær 4 prosentpoeng siden årsskiftet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har lenge sett med bekymring på utviklingen i forbrukslånsmarkedet. Vi har derfor iverksatt en rekke tiltak de siste årene, og ytterligere tiltak er under arbeid. Som vi redegjorde for i årets finansmarkedsmelding, omfatter dette blant annet strengere forskriftsregler for markedsføring av forbrukslån og fakturering av kredittkortgjeld, en ny forbrukslånsforskrift om bankenes utlånspraksis og den nye gjeldsinformasjonsloven. I medhold av gjeldsinformasjonsloven er det etablert flere gjeldsinformasjonsforetak som samler informasjon om all usikret gjeld nettopp for å forhindre at personer med lav betjeningsevne får innvilget nye lån eller kreditter. I tillegg vil forslaget til ny finansavtalelov styrke forbrukervernet ytterligere, og vi er i gang med omfattende gjennomganger av inkassoregelverket og gjeldsordningsloven.
Med tiltakene som regjeringen til nå har iverksatt, er rammene for banker som tilbyr forbrukslån blitt betydelig endret i løpet av relativt kort tid. Bankene må i dag gjøre grundige kredittvurderinger på grunnlag av pålitelig informasjon fra gjeldsinformasjonsforetakene, og de skal ikke yte forbrukslån til kunder uten tilstrekkelig betjeningsevne eller med for høy samlet gjeld. Forbruksgjelden har det siste året falt kraftig, etter å ha vokst sterkt i flere år. Ved utgangen av juni hadde volumet av forbrukslån i Norge falt med 14 prosent det siste året, ifølge tall fra Finanstilsynet. Dersom det justeres for salg av misligholdte lån i denne perioden, var fallet vel 10 prosent.
Jeg er i likhet med stortingsrepresentanten bekymret for det høye og økende misligholdet av forbrukslån, siden det betyr at det er stadig flere som ikke klarer å betjene gjelden de har tatt opp. Forbruksgjelden kommer ofte på toppen av høy boliggjeld, og nå er det i tillegg mange som har opplevd inntektsfall som følge av koronakrisen. Utviklingen krever årvåkenhet ut fra hensyn til både den finansielle stabiliteten og den enkelte låntakers situasjon. Finansdepartementet følger derfor nøye med på markedet og effekten av de tiltakene som regjeringen allerede har iverksatt, og vurderer løpende behovet for ytterligere tiltak.