Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2685 (2019-2020)
Innlevert: 19.09.2020
Sendt: 21.09.2020
Besvart: 24.09.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Kan Viken fylkeskommune hevde at en elev har mistet sine rettigheter, og at han ikke lenger regnes som elev, uten at fylkeskommunen har klart å skaffe eleven lærlingeplass i bedrift dersom det har blitt gitt løfte om dette?

Begrunnelse

Fylkesrådet i Viken fylkeskommune den vedtok 26. juni 2020 å legge ned Vg2-linjen for Fiske og fangst, som ble opprettet året før av tidligere Østfold fylkeskommune. Vedtaket ble gjort uten å gi forvarsel til elevene som hadde fullført Vg1 Naturbruk ved Kalnes videregående skole og søkt seg inn på Vg2 Fangst- og fiske, eller til relevante samarbeidspartnere, og uten klageadgang. Mens elevene ventet på å få svar på om de hadde kommet inn, fikk de 7.juli brev om nedleggelsen. 10.juli, tre dager senere fikk de e-post fra Viken fylkeskommune med følgende beskjed om at elever som ikke kunne begynne på Kalnes, kunne søke seg til et alternativt tilbud i Ytre Namdal Vgs. Studieplassen er 86 mil unna elevenes hjemsted, og Ytre Namdal videregående skole har ikke internat. Det vil heller ikke bli gitt godtgjørelse fra fylkeskommunen for å dekke utgifter i forbindelse med en eventuell flytting.
Etter at flere av elevene hadde takket nei til studieplassen i Ytre Namdal, har avd. leder for forvaltningsutvikling i Viken fylkeskommune Stein Morten Øen lovet elevene i et innslag på NRK Oslo og Viken 30.juli å undersøke mulighetene for å omgjøre studieløpet slik at elevene kan gå 3 år i bedrift i stedet for 1 år til på skolen og 2 år som lærling.
10.aug. bekrefter Øen ovenfor Demokraten at fylkeskommunen kan tilby elevene å gå 3 år som lærling, forutsatt at elevene er kvalifisert og at fylkeskommunen klarer å finne lærlingeplasser.
En av elevene hadde Vg2 Fangst og fiske som eneste alternativ og var meget motivert for å fortsette på Vg2 på samme skole. Det er en elev som har vært vurdert av PP-tjenesten til å ha behov for spesialundervisning i.h.t § 5-1 i opplæringsloven.
Eleven fikk også beskjed om at hans eneste alternativ var å søke en annen linje dersom han absolutt ville fortsette ved Kalnes vgs., ellers så måtte han søke seg til fangst og fiske ved en annen skole dersom han absolutt ville fortsette innen programområdet.
10.sept. får eleven, etter telefonsamtale med rådgiver beskjed om at han er slettet som elev i Viken fylkeskommune. Begrunnelsen er at han, i h.h.t. til opplæringsloven, har krav på å få innvilget 1 av 3 utdanningsvalg og fordi han har ført opp kun 1 valg og takket nei til fylkeskommunens tilbud om plass ved en annen linje.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Ungdom med rett til videregående opplæring har rett til inntak til ett av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 som de har søkt på. Deretter har de rett til to års videregående opplæring innenfor samme utdanningsprogram. Det følger av forskrift til opplæringsloven § 6-9 tredje ledd at søkere til Vg2 og Vg3 «fører opp eit eller fleire programområde». Det er altså ingen plikt til å søke inntak til flere programområder på Vg2. Regelverket gir imidlertid ikke rett til inntak til et bestemt programområde på Vg2. Det betyr at søkere ikke kan sikre seg rett til inntak til ønsket programområde ved å kun føre opp ett ønske.
Det er fylkeskommunen som skal oppfylle retten til videregående opplæring for de som er bosatt i fylket. Ungdom har rett til inntak til et programområde på Vg2 innenfor det utdanningsprogrammet de har tatt på Vg1. Etter tilbudsstrukturen som gjaldt for Vg1 til og med skoleåret 2019–2020 og for Vg2 til og med skoleåret 2020–2021, er det sju programområder på Vg2 som bygger på Vg1 naturbruk. Fylkeskommunen kan oppfylle den enkeltes rett til videregående opplæring uten å tilby alle programområder på alle nivåer.
Det foreligger ingen rett til verken læreplass eller til å inngå avtale om annen organisering av opplæringen enn det som følger av læreplanverket. Dersom det ikke er noen godkjente lærebedrifter som ønsker å inngå lærekontrakt eller opplæringskontrakt med den aktuelle søkeren, vil fylkeskommunen bare kunne oppfylle vedkommendes rett til videregående opplæring ved å tilby et annet Vg2-tilbud.
Det er forståelig at ungdom blir skuffet når de ikke får inntak til det opplæringstilbudet de helst ønsker seg. Regelverket er likevel slik at ingen har krav på inntak på førsteønsket. Søkere som takker nei til tilbud om skoleplass, regnes ikke som elever etter opplæringsloven med tilhørende forskrifter. En søker som takker nei til skoleplass, vil derfor ikke ha rettigheter eller plikter etter loven og vil heller ikke bruke av retten til videregående opplæring.
Jeg vil legge fram en melding om videregående opplæring for Stortinget våren 2021. I tillegg jobber vi med regjeringens forslag til en helt ny opplæringslov, som etter planen skal på høring våren 2021. Det gir en god anledning til å se på hvordan vi best kan innrette tilbudet i videregående opplæring, slik at flest mulig fullfører innenfor et utdanningsprogram de ønsker, og slik at det gir best mulig kompetanse både for den enkelte og for samfunnet.