Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2709 (2019-2020)
Innlevert: 21.09.2020
Sendt: 22.09.2020
Besvart: 29.09.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Hva mener regjeringen om bruk av leppefisk som rognkjeks og varslede miljø og dyrevelferdsproblemer knyttet til bruken i havbruksnæringen, og hvilke tiltak vurderer regjeringen for å løse disse utfordringene?

Begrunnelse

De siste årene har det i snitt blitt fisket om lag 20 millioner leppefisk, hvert år. Kvoten for i år er 18 millioner. Omsetninger kommer av en stor økning av bruk av slik fisk til å løse problemer med lakselus i oppdrettsnæringen. Forskning har vist at villfanget leppefisk i merder lever vonde liv. De havner i et fremmed miljø i merdene, der de ikke kan finne skjulesteder og få hvile, ikke kan gyte og ikke finner nok mat på naturlig vis. Undersøkelser sier at leppefiskene bare lever en produksjonssyklus, kanskje bare 3 - 7 uker, i merdene. I vill tilstand har leppefisk livslengder på 10-30 år. Leppefisk lever i kolonier, med lokalt høy tetthet. Det gjør dem mer utsatt for overfiske. Leppefiskene er viktige i sine miljøer der de lever. De er næring for andre fisker, for dyr og fugler, blant annet for terner som jo er sterkt truet. Men det er ikke bare leppefisk og rognkjeks som får lide på grunn av denne virksomheten. Taskekrabbe brukes til fôr i leppefisk-teinene og Fiskeridirektøren har fått bekymringsmeldinger om at det i enkelte områder har blitt påpekt merkbar nedgang i fangstene av taskekrabbe. Årlig forsvinner 60 millioner rensefisk i norske oppdrettsanlegg – ca. 150 000 hvert eneste døgn.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Rensefisk benyttes for å bekjempe lakselus. Dette skjer ved at oppdrettet berggylt, rognkjeks eller ulike ville leppefiskarter beiter lus fra laksen. Oppdretterne har et like stort ansvar for velferden til rensefisken som til laksen i merdene sine. Samtidig skal det ikke legges skjul på at over 40 pst av rensefisken dør i merdene, og at velferden til rensefisken generelt blir vurdert som dårlig. Selv om vi får stadig bedre kunnskap om hva som skal til for at rensefisken skal kunne leve godt i merdene og gjøre den jobben den er satt til på en god måte, eksempelvis spesialtilpasset fôr og tilrettelegging med egnede skjul, har næringen fortsatt en vei å gå for å ta bedre vare på rensefisken.
Det er viktig å utvikle og ta i bruk kunnskap om de ulike artene for at de skal fungere godt som lusespisere, og samtidig ha god velferd. Forskere ved Nofima, NTNU, Universitetet i Bergen og Nord Universitetet har utviklet egne velferdsindikatorer for rognkjeks og berggylt. Disse vil være et viktig verktøy fremover for å sørge for at rensefisken får det bedre.
Målet for oppdrettsnæringen er å bli selvforsynt med oppdrettet rensefisk, men foreløpig er de også avhengig av villfanget berggylt og annen leppefisk. Fiskere som fanger rensefisk, har også et ansvar for å sørge for at rensefiskens helse og velferd blir ivaretatt og at rensefisk ikke er med på å spre fiskesykdommer. Fisket etter leppefisk ble adgangsbegrenset i 2018. Dette ble gjort for å sikre et bærekraftig uttak, slik at effektene av fisket ikke medfører en uakseptabel påvirkning verken på artene som fiskes eller bifangstartene.
Havforskningsinstituttet mener at det er moderat sannsynlighet for at fisket etter leppefisk vil kunne føre til en endring i arts-, størrelses- og kjønnsfordeling i leppefisksamfunnene. Økt bruk av oppdrettet leppefisk fra lokale bestander vil også bidra til å redusere risikoen for smittespredning og genetiske endringer hos bestander av vill leppefisk ved rømming. Så lenge vi har en regulert høsting av leppefisk, så er det en forsikring om at vi ikke fisker mer leppefisk enn det som produseres i havet og som holder bestanden av leppefisk på et bærekraftig nivå.
Mattilsynet regulerer oppdrett, hold og bruk av rensefisk gjennom det samme regelverket som for hold av matproduserende fisk. Formålet med regelverket er å fremme god helse og ivareta god velferd hos fisken. I 2018-2019 gjennomførte Mattilsynet en tilsynskampanje rettet mot helse og velferd hos rensefisk, for å få mer kunnskap om hvordan rensefisken har det, og for å finne de kritiske punktene som er viktige for at velferden skal være god. Målet med tilsynskampanjen var at både oppdrettere og forvaltningen skal bruke funnene for å bidra til bedre velferd for rensefisken.
Mattilsynet konkluderte med at dødeligheten til rensefisk er høy, og at næringen må få bedre kontroll med fisken. Det er også nødvendig med bedre kunnskap om hvor effektiv bruken av rensefisk mot lus i anleggene virkelig er.
Tilsyn med rensefisk er et av Mattilsynets prioriterte tilsynsområder i 2020. De vil føre tilsyn med at oppdretterne følger kravene i regelverket, bistå med veiledning og bruke nødvendige virkemidler. Resultatene fra årets tilsyn vil være viktige for hvordan vi skal håndtere bruken av rensefisk fremover.
Vi vet hvor skoen trykker, og jeg forventer at næringen gjør en innsats for å rydde opp. Forvaltningen vil fremover føre tilsyn med at regelverket overholdes, bistå med veiledning og ta i bruk de virkemidler som står til rådighet for å sørge for at enkeltaktørene følger regelverket.