Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2732 (2019-2020)
Innlevert: 23.09.2020
Sendt: 23.09.2020
Besvart: 30.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Rapporten «The Economic Effects of Wealth Tax in Germany” fra IFO-instituttet viser at en eventuell formuesskatt I Tyskland ville hatt merkbar negativ effekt på økonomisk vekst, investeringer og sysselsetting. Rapporten viser også at formuesskatt reduserer skatteinngangen.
Er finansministeren enig i at formuesskatten har disse negative effektene, og at formuesskatten som påpekt i Meld. 13 (2018-2019) gjør det mindre lønnsomt å spare, øker kapitalkostnadene for bedrifter, og forhindrer lønnsomme investeringer i arbeidsplasser?

Begrunnelse

IFO-rapporten konkluderer som følger:

«Taxing wealth in order to alleviate economic inequality and to generate additional public revenues is a recurrent theme in the political debate. However, our analysis demonstrates that a wealth tax can have a notable adverse impact on economic activity, reducing economic growth, investment and employment. As a result, the burden of a wealth tax is practically borne by every citizen, even if the wealth tax is designed to target only the wealthiest individuals in society, via high taxfree allowances, for instance. Moreover, the introduction of a wealth tax in the form considered in our analysis would actually lead to a decline in total tax revenue, as the revenue gains from a wealth tax are notably lower than the decline in revenues from other taxes, especially the labour income tax and the sales tax. Thus, a wealth tax fails to significantly promote economic equality or create additional fiscal leeway.»

Formuesskatten er en særnorsk misunnelsesskatt som gjør at det er mer lønnsomt å eie norske arbeidsplasser fra utlandet enn fra Norge. Når formuesskatten tvinger bedriftseiere til å ta utbytte fra selskapene sine utløser dette også en betydelig utbytteskatt. Den høye norske beskatningen av jobbskapere fører til at norske gründere og investorer flyttet til land med gunstigere rammebetingelser. Dette gjør at Norge på lang sikt går glipp av kapital som kunne gått nye og sårt tiltrengte arbeidsplasser.
I Meld. 13 (2018-2019) «Muligheter for alle» ble det påpekt at formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare, at formuesskatten kan øke kapitalkostnadene for bedrifter som er avhengig av norsk egenkapital, og at formuesskatten kan føre til at det ikke gjennomføres investeringer i arbeidsplasser som er lønnsomme for samfunnet.
For Fremskrittspartiet er det faktisk ikke noe mål å kunne gå til valg på å fjerne den samme skatten i fireårsperiode etter fireårsperiode, og Fremskrittspartiet viste gjennom fjerningen av arveavgiften at vi kan gjøre slik grep raskt og effektivt.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Formuesskatten kan svekke insentivene til å spare og kan øke kapitalkostnadene for bedrifter som er avhengig av norsk egenkapital. I tråd med Granavolden-plattformen har regjeringen derfor redusert formuesskatten på arbeidende kapital. Det er innført en egen verdsettelsessrabatt for aksjer og driftsmidler, som i 2020 er økt til 35 prosent. Vi har også redusert formuesskattesatsen fra 1,1 til 0,85 prosent og økt bunnfradraget fra 870 000 kroner i 2013 til 1,5 mill. kroner i 2020. Regjeringen har varslet at verdsettelsesrabatten av primærboliger med høy verdi skal ned. Det kan bidra til å vri investeringer fra slike boliger til næringsvirksomhet. Samlet er formuesskatten redusert med om lag 8 mrd. kroner i denne regjeringsperioden. Lettelsene bidrar til å stimulere sparingen, tilførselen av norsk egenkapital og investeringer i næringsvirksomhet.
Det er bra at det forskes på virkningene av ulike skattearter, herunder formuesskatten. Det kan gi innsikt i hvordan skattesystemet bør innrettes for å begrense de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatning.
IFO-rapporten analyserer ved bruk av en generell likevektsmodell for tysk økonomi hvordan ulike innretninger av formuesbeskatning i Tyskland kan påvirke den økonomiske veksten, produksjonen av varer og tjenester, investeringsnivået og sysselsettingen. I disse analysene er formuesskatten lagt både på tyske og utenlandske eiere. Den skiller seg derfor vesentlig fra den norske formuesskatten, som kun er ilagt norske eiere.