Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:11 (2020-2021) Innlevert: 01.10.2020 Sendt: 02.10.2020 Besvart: 09.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Tellef Inge Mørland (A): Hvor mange tilfeller av legemiddelmangel har man registrert til nå i 2020, hvordan har Covid-19 påvirket mangelsituasjonen hittil, og hvilke konsekvenser vurderer statsråden Covid-19 vil få på tilgangen på legemidler fremover?
Bent Høie: Norge, som mange andre land, har de siste årene opplevd en økende grad av legemiddelmangel. I 2019 ble det meldt om 1 250 mangler. For 2020 anslår Statens legemiddelverk at det vil bli meldt om lag 1 500 mangler, en økning på ca. 20% i forhold til 2019. Det er en mye mindre økning enn tidligere år. Det er usikkerhet knyttet til dette anslaget, men det ser ut som veksten i antall meldte mangler flater ut. Per 3. oktober 2020 er det registrert 1 228 mangler, hvorav 837 er meldt i 2020, de resterende ble meldt i 2019 og varte inn i 2020. På det nåværende tidspunkt er det 225 pågående mangelsituasjoner. For over 90 prosent av de pågående mangelsituasjonene finnes det alternative legemidler som ivaretar pasientens behandling i Norge. Legemiddelverket har gitt uttrykk for det sannsynligvis ville bli flere mangler under pandemien. Det rapporteres om en tydelig økning i mars, april og mai 2020, men senere har antallet gått ned og har til dels ligget under nivået i 2019. Av mangler meldt i 2020 melder industrien om at om lag 10 prosent knyttes til koronapandemien. Legemiddelverket iverksetter tiltak når legemiddelmangel oppstår. I Norge blir de fleste tilfeller av mangelsituasjoner løst ved at lagrene hos legemiddelgrossistene - som består av grossistenes egen sikkerhetsbeholdning og i tillegg nasjonale beredskapslagre for utvalgte forsyningskritiske legemidler - er store nok til å dekke over mangelperioden, at pasientene får tilsvarende legemiddel med andre styrker eller fra andre produsenter, ved at man tar i bruk pakninger beregnet for andre land, eller ved skifte til andre legemidler med samme behandlingsmessige virkning.Markedet og forsyningskjedene for legemidler er globale, og covid-19 påvirker både tilgangen til og forbruket av legemidler. Etterspørselen etter legemidler har blant annet blitt påvirket av at flere land har igangsatt nasjonal beredskapslagring. Vi har også sett utfordringer i produksjonen av legemidler i store produksjonsland som India og Kina. Vedvarende usikkerhet og risikoen for nye smittebølger påvirker tilgangen til legemidler. Tiltak for å sikre legemiddeltilgangen til Norge som følge av covid-19 har derfor vært en prioritet for regjeringen under hele pandemien. Det er innført tiltak for å sikre at nødvendige legemidler forblir i Norge og fordeles så rettferdig som mulig, som f.eks. eksportrestriksjoner og rasjonering og prioritering i apotek og fra grossist. Per 6. oktober står 124 legemiddelgrupper på listen over legemidler hvor det må meldes fra om parallelleksport, fem på listen over legemidler som ikke kan parallelleksporteres og to på listen over legemidler som rasjoneres i apotek. Disse listene er dynamiske og tilpasses forsyningssituasjonen løpende. Videre har vi iverksatt oppbygging av omfattende beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten, og vi utreder hvordan et permanent beredskapslager for legemidler best kan innrettes. Dette vil gi økt trygghet for tilgangen til legemidler ved fremtidige mangelsituasjoner. Regjeringen jobber også tett med de andre nordiske landene og med EU for å trygge legemiddeltilgangen.