Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:16 (2020-2021)
Innlevert: 02.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Besvart: 13.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): I dag er det en lærekandidatordningen for elever med utviklingshemming i tidligere Østfold og Vestfold fylkeskommuner, som sikrer et yrkesfaglig tilbud i videregående opplæring for ungdom med behov for spesialundervisning i læretiden.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at dette blir en landsdekkende ordning slik at elever med utviklingshemming i alle fylker kan få et slikt tilbud?

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Det er fylkeskommunen som har ansvaret for videregående opplæring. Dette innebærer at fylkeskommunene skal sørge for at alle med rett til videregående opplæring får et opplæringstilbud de har utbytte av. Elever som ikke har utbytte av opplæringen har rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1). Alle fylkeskommuner har tilbud som er spesielt tilrettelagt for elever med utviklingshemming.
Lærekandidatordningen er tilpasset dem som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven. Dette er en ordning som gjelder for ungdom og voksne i hele landet og kan tilpasses alle yrkesfaglige utdanninger med læretid. Lærekandidatordningen vil derfor ikke være like aktuell for alle elever med utviklingshemming.
Det er fylkeskommunen som skoleeier som har ansvaret for å ha et opplæringstilbud som ivaretar de ulike behovene ungdom og voksne har. Det er også fylkeskommunen som aller best kjenner til forholdene lokalt på skolene og samarbeidet med lokalt arbeidsliv.
Opplæringstilbud for elever med spesielle behov forutsetter individuell tilrettelegging. Slike opplæringsløp krever lokale tilpasninger på skolen og i bedriften. Et tilbud som fungerer godt et sted i landet vil ikke nødvendigvis passe like godt et annet sted. Fylkeskommunen har derfor et stort handlingsrom når det gjelder hvilke opplæringstilbud de mener er nødvendig og forsvarlig. Jeg har tillit til at fylkeskommunene er i stand til å ivareta denne oppgaven.
Jeg er opptatt av at videregående opplæring gir alle en forutsetning for å mestre og utnytte sitt læringspotensial, og at videregående opplæring favner mangfoldet av dem som får tilbud om opplæring. Selv om det finnes muligheter for individuelle ordninger, ser jeg likevel at tilbudet vi har i dag ikke treffer alle godt nok.
Videregående opplæring er god, men den kan bli enda bedre. Vi er derfor i gang med en ny stortingsmelding som skal danne grunnlaget for en ny reform i videregående opplæring. Meldingen legges frem for Stortinget våren 2021.