Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:56 (2020-2021) Innlevert: 06.10.2020 Sendt: 07.10.2020 Besvart: 14.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Tellef Inge Mørland (A): I hvor mange av selvmordene begått siden 2017 har vedkommende vært på offentlige stønadsordninger, slik som arbeidsavklaringspenger, der det har blitt varslet eller gjennomført kutt i ordningen(e) til vedkommende kort tid før selvmordet, og hvordan vil regjeringen gjennom den nye handlingsplanen mot selvmord sørge for at vi får avdekket en eventuell sammenheng mellom økonomiske utfordringer og selvmord, slik at det kan settes inn forebyggende tiltak for denne gruppen?
Bent Høie: Vi har per i dag ikke tall på hvor mange av selvmordene som ble begått siden 2017 hvor vedkommende her vært på offentlige stønadsordninger, slik som arbeidsavklaringspenger, der det har blitt varslet eller gjennomført kutt i ordningen(e) til vedkommende kort tid før selvmordet. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd jobber imidlertid Folkehelseinstituttet blant annet med å kartlegge hvor mange av de som tok livet sitt i perioden 2004 til 2015 som stod på en offentlig ytelse (eks. økonomisk sosialhjelp, uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger mv). FHI tar sikte på å publisere resultater fra denne kartleggingen i løpet av 2021. Instituttet opplyser at de er i prosess med å oppdatere registerdataene sine slik at de også vil få tilsvarende tall for perioden etter 2015. Med de registerdata vi har i dag har Folkehelseinstituttet ikke mulighet til å finne ut om det er sammenheng mellom kutt i ordningen(e) til en person og senere selvmord. I den nye handlingsplanen for å forebygge selvmord (2020-2025) er et av tiltakene å gjennomføre en pilot for hvordan hvert enkelt selvmord som skjer både utenfor og innenfor helse- og omsorgstjenesten kan kartlegges. Dette tiltaket kommer på bakgrunn av behovet for en systematisk arbeidsmetode hvor omstendighetene knyttet til hvert enkelt selvmord kartlegges og analyseres. På bakgrunn av analyser av enkelthendelser vil det gjøres sammenstillinger av alle selvmord som igjen vil danne grunnlag for å iverksette tiltak som kan bidra til å forebygge nye selvmord. Problemstillingen som stortingsrepresentanten Mørland reiser vil derfor dekkes av en slik kartlegging. Arbeidsmetoden kan ta utgangspunkt i modellen fra Statens vegvesen for dybdeanalyser av dødsulykker. I første omgang er det foreslått å gjennomføre en pilot for å tilpasse arbeidsmetoden og modellen til selvmordsfeltet som er i utgangspunktet er langt mer komplekst enn trafikkulykker.