Åsmund Aukrust (A): Hva formidler utenriksministerens Norges syn på blokaden av Gaza, og hvilke initiativ vil hun ta for å være med å sette helsevesenet på Gaza i stand til å møte de store utfordringene befolkningen står overfor med spredning av koronapandemien?
Begrunnelse
Etter 13 år med Israels blokade og tre militære offensiver, er situasjonen for befolkningen på Gazastripen desperat. Situasjonen er forverret ytterligere ved at koronapandemien rammer Gaza hardt.
FNs generalsekretær har flere ganger uttalt at blokaden av Gaza må heves. Den kollektive avstraffelsen av palestinerne, en handling som er brudd på Genèvekonvensjonens artikkel 33, må opphøre. I en uttalelse av 1. september 2020 sier FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i okkuperte palestinske områder, Michael Lynk, at blokaden har ingen meningsfylt sikkerhetsmessig begrunnelse, og påfører de to millioner innbyggerne store lidelser.
Vi går nå inn i blokadens 14. år. Disse 14 årene har rommet en serie av ulike former for kollektiv avstraffelse. Norge har et spesielt ansvar, både som leder av giverlandsgruppen og som påtroppende medlem av FNs sikkerhetsråd, for å følge opp situasjonen med klare og tydelige posisjoner, både offentlig og gjennom diplomatiske kanaler.
I Gaza har det blitt helt nødvendig å stenge ned samfunnet for å få stoppet spredning av koronasmitte – slik vi gjorde i Norge 12. mars. Smitteraten øker nå raskt og antallet døde stiger. I et samfunn som allerede på forhånd er i dyp økonomisk krise med skyhøy arbeidsløshet og stor fattigdom, kan en slik nedstenging bli katastrofal for mange mennesker. Dette kommer på toppen av de direkte, helsemessige virkningene av pandemien.