Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:75 (2020-2021)
Innlevert: 08.10.2020
Sendt: 08.10.2020
Besvart: 16.10.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvordan bidrar Norge til å løse den væpnede konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan, hva har Norge foretatt seg overfor aggressor i konflikten, Nato-medlem Tyrkia, og vil Norge stanse alle våpenleveranser til Tyrkia slik Canada nå har gjort?

Begrunnelse

De siste ukene har konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan igjen blusset opp, med store sivile tap og titusenvis av mennesker på flukt. De to landene støtter seg på hver sin stormakt, hhv. Russland og Tyrkia, og det er stor fare for at konflikten kan bli til full krig, med tunge stormaktsinteresser investert. Nyhetsmeldinger antyder at Tyrkia forsyner Aserbajdsjan ikke bare med våpen og droner, men også med leiesoldater fra Syria, mens Armenia svarer med russiske tanks.
Som påtroppende medlem av FNs Sikkerhetsråd, medlem av OSSE og NATO-alliert med og våpeneksportør til Tyrkia besitter Norge en stor verktøykasse med virkemidler som kan tas i bruk for å bidra til å finne fredelige løsninger på konflikten og ivareta mennesker i nød og på flukt.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Situasjonen i Nagorno-Karabakh-regionen er svært alvorlig og vi er bekymret over kamphandlingene, som har fortsatt etter at det ble enighet om en humanitær våpenhvile 10. oktober. Det er rapporter om angrep som har rammet sivile mål fra begge sider, og vi har understreket at de har en forpliktelse til å beskytte sivilbefolkningen mot konsekvensene av kamphandlingene. Vi har også oppfordret partene og alle regionale aktører til å avstå fra handlinger som kan bidra til å eskalere situasjonen. Det tredelte formannskapet i OSSEs Minsk-gruppe (Frankrike, Russland og USA) fører samtaler med partene om en løsning på konflikten. Vi gir vår fulle støtte til dette arbeidet. Vi har gjentatte ganger oppfordret partene i konflikten til å umiddelbart vende tilbake til våpenhvilen, og ta opp igjen samtalene som fasiliteres av Minsk-gruppen uten betingelser.
Situasjonen i Nagorno-Karabakh-området og utviklingen i Tyrkias tradisjonelle støtte til Aserbajdsjan, vurderes grundig og løpende. Alle søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til militær sluttbruk i Tyrkia vurderes grundig innenfor rammen av UDs retningslinjer. Vurderingen omfatter en rekke kriterier, herunder risiko for at utstyret som søkes eksportert kan bli brukt til å angripe en annen stat eller tvinge gjennom territorialkrav med makt. Norge tillater ikke eksport av forsvarsmateriell til Armenia og Aserbajdsjan.
Det føres generelt en meget restriktiv linje når det gjelder eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia. En ytterligere innskjerpet linje ble etablert etter kuppforsøket i 2016. I oktober 2019 ble det, grunnet landets militære operasjoner i Syria, besluttet å midlertidig stanse behandlingen av nye eksportsøknader til Tyrkia. Bedriftene har i samråd med UD holdt tilbake utførsler på gyldige lisenser. Utenriksdepartementet foretok en grundig gjennomgang av de få, gyldige lisensene som forelå, og i denne prosessen ble Stortingets vedtak fra 1967 aktualisert. Dette vedtaket fastslår at Stortingets 1959-vedtak ikke sikter på å regulere forhold som står i forbindelse med norske sikkerhets- og forsvarsinteresser. Dette innebærer at kun lisenssaker som berører norske sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser, samt inngår i planer trukket opp i NATO, kan vurderes tillatt i dagens situasjon, og da kun etter en grundig vurdering iht. UDs retningslinjer. Når det gjelder eksport som ikke berører våre sikkerhets- og forsvarsinteresser og som ikke gjelder leveranser i tråd med planer trukket opp i NATO, vil 1959-vedtaket komme til anvendelse, og eksport vil da ikke tillates.