Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:83 (2020-2021)
Innlevert: 09.10.2020
Sendt: 09.10.2020
Besvart: 19.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Vi vet at de 14 biomodale togsettene som er bestilt til Trønder- Meråker- og Rørosbanen er 40 % dyrere enn elektriske tog.
Hvor mye av kostnadene i investeringsplanen for utvikling av togtilbudet ved Trønder- og Meråkerbanen kan relateres til valget av biomodale togsett, kontra elektriske tog?

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Norske tog inngikk i 2018 avtale om kjøp av bimodale kjøretøy (FLIRT Type 76 bimodale), det vil si kjøretøy som kan bli drevet av både strøm og diesel. Disse skal erstatte togsett av Type 92 som i dag er lokaltog på Trønderbanen, Meråkerbanen og Rørosbanen. Type 92 ble bygget i 1984-85, og er på overtid i forhold til sin tekniske levealder. De bimodale togene erstatter således utrangerte dieseltog, og gir mer enn en dobling av passasjerkapasiteten og bedre komfort for de reisende. De nye togene er også universelt utformet etter gjeldende krav.
Investeringskostnader for å elektrifisere Trønder- og Meråkerbanen er ikke spesifikt knyttet til anskaffelsen av bimodale tog, men å legge til rette for elektrisk togdrift på strekningene. Imidlertid blir det gjort mindre utvidelse av togparkeringer for bimodale togsett i Steinkjer og på Støren. Disse togtypene krever tre meter ekstra spor i forhold til elektriske tog.
For raskest mulig å kunne bedre togtilbudet på jernbanen, er elektrifisering og kapasitetstiltak vurdert å være den beste løsningen. Investering i elektrifisering av delstrekningen fra Stjørdal til Steinkjer er utsatt i tid, men med de nye bimodale togene er det mulig med et utvidet tilbud til Steinkjer når elektrifisering og kapasitetstiltak er ferdig på Trønder- og Meråkerbanen.