Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:94 (2020-2021)
Innlevert: 11.10.2020
Sendt: 12.10.2020
Besvart: 19.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Regjeringen har som mål «økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten» i sin politiske plattform.
Hva mener regjeringen med dette begrepet, og hvorfor ønsker den velkommen forretningsmodeller som fremmer et løsarbeidersamfunn, der det ikke er noen kontroll med at utøverne har en anstendig personinntekt?

Begrunnelse

Tidligere statssekretær Anders B. Werp (H) sa på spørsmål i en taxikonferanse i 2018 at «delingsøkonomi er irrelevant» for utformingen av ny yrkestransportlov. Samtidig har debatten om endringer i drosjelovgivningen vært drevet fram av henvisning til «plattformselskaper» som Uber, som – helt feilaktig – er blitt framstilt som «delingsøkonomi». Bruk av begrepet skaper uklarhet om man snakker om næringsvirksomhet eller hobby.
I USA fikk selskaper som Uber og Lyft særregler i lovverket, ved at de ble kalt «ridesharing», og følgelig slapp unna de strenge reguleringene som taxi er underlagt i amerikanske storbyer. I Europa er dette avvist i så godt som alle land. Inkludert Norge.
Regjeringen har vært klar på at konkurransen i norske drosjemarkeder skal være på like vilkår. Det må forutsettes at dette fortsatt skal ansees som næringsvirksomhet, og at utøverne skal kunne leve av yrket.
Dette er ikke tilfellet der plattformselskapene får operere slik deres egentlige forretningsmodell er. Underbetaling av sjåførene, og prisdumping gjennom subsidiert betalt av investorkapital, skaper konkurranse på ulike vilkår. Lave priser kombinert med et ubegrenset antall sjåfører/biler har skapt situasjonen der myndighetene må reregulere for å hindre systematisk sosial dumping.
“Løsarbeidermodellen“ går ut på at de som utfører tjenesten som plattformselskapene organiserer og priser, påstås å være selvstendige, slik at de selv må dekke alle driftsutgifter, skatter og sosiale utgifter. Men uten at de har en reell selvstendighet.
Dette er påpekt av blant annet en dom fra 2020 i fransk høyesterett, flere dommer i britisk arbeidsrettsdomstoler, og er gjort ulovlig i Ubers og Lyfts hjemstat California, gjennom loven AB 5- som definerer kriteriene for å bli kalt selvstendig i et arbeidsforhold.
Jeg viser også til en artikkel i tidsskriftet Lov og Rett nr 8, 2016, der postdoktor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Marianne Jenum Hotvedt, mener Ubers avtale med deres «partnersjåfører» egentlig er en arbeidsavtale, som må underlegges arbeidsmiljøloven.
Uten sentraltilknytning (eller annen form for ansvarlig selskap), fratar regjeringen seg selv og fylkeskommunene hjemmel til å kontrollere inntektsnivået hos sjåfører i næringen. Det går mot et løsarbeidersamfunn i Norge.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Regjeringen la våren 2019 fram forslag om endringer i drosjereguleringen, som skal legge til rette for et bedre tilbud til publikum over hele landet. Forslaget er vedtatt av Stortinget, og trer i kraft 1. november 2020.
Endringene skal gi større fleksibilitet for aktører som ønsker å etablere seg og tilby tjenester i drosjenæringen. Opphevingen av behovsprøvingen og kravene om tilknytning til drosjesentral og at drosjeyrket må være hovederverv, sammen med justeringene i løyvekravene, åpner for at flere aktører kan etablere seg i drosjenæringen og drive virksomhet som er tilpasset etterspørselen i markedet. Endringene legger til rette for at nye aktører, som baserer virksomheten sin på nye forretningskonsept, kan delta i markedet innenfor de rammene som er satt.
I arbeidet med regelendringene har det vært et viktig mål å sikre likebehandling og like konkurransevilkår ved at de samme vilkårene gjelder for alle aktører som vil drive drosjetransport. For den som driver persontransport mot vederlag utenfor rute med personbil, og for fører av drosje, gjelder de samme reglene uavhengig av hvordan drosjetjenesten blir formidlet.
Endringene i drosjereguleringen innebærer ikke endringer i regler om arbeidsvilkår for sjåfører. For ansatte sjåfører gjelder de alminnelige reglene som følger av rammeverket i arbeidsmiljøloven. For de næringsdrivende, løyvehaverne, vil det nye regelverket gi større fleksibilitet ved at det ikke er krav om å holde drosjen i drift 24 timer i døgnet.
Jeg er oppmerksom på at arbeidslivet står overfor store endringer, bl.a. når det gjelder hvordan virksomheter organiserer seg og hvilken tilknytning det er mellom de som tilbyr og de som utfører arbeid. Utviklingen i arbeidslivet har blant annet skapt bekymring for at grensene mellom selvstendig næringsdrivende og ansatte vil forskyve seg. Regjeringen har satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere rammeverket for tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet hvor blant annet ulike spørsmål knyttet til arbeidstakerbegrepet kan bli vurdert. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juni 2021.