Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:117 (2020-2021)
Innlevert: 13.10.2020
Sendt: 13.10.2020
Besvart: 19.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): Korona-tiltakene har ført til store inntektstap hos mange aktører innen både kunnskaps- og kultursektoren.
Kan statsråden gi en oversikt over hvor mye Narviksenteret, Holocaust-senteret og de andre dokumentasjonssentrene har fått i koronastøtte, og hvilke tiltak som planlegges fremover for dokumentasjonssentrene?

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Syv freds- og menneskerettighetssentre får fast årlig driftstilskudd til formidling, forskning og arbeid mot elever. De gjør et viktig arbeid i innsatsen mot antisemittisme, rasisme, hatytringer, radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette gjelder:

• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (Oslo)
• Falstadsenteret (Levanger)
• Narviksenteret (Narvik)
• Arkivet freds- og menneskerettighetssenter (Kristiansand)
• Raftostiftelsen (Bergen)
• Nansensenteret (Lillehammer)
• Det europeiske Wergelandsenteret (eies av Norge og Europarådet i fellesskap)

Sentrene er stiftelser og dermed uavhengige av staten.
En rekke andre museer med tilstøtende tematikk mottar fast støtte fra kulturmyndighetene nasjonalt og regionalt til generell formidlingsvirksomhet. I tillegg har Kunnskaps-departementet de siste årene gitt prosjektstøtte til stiftelsen Espeland fangeleir og Gestapohuset (Bergen).
Felles for de syv sentrene med fast støtte er at de bidrar med dokumentasjon, forskning, undervisning og formidling innenfor områdene demokrati, fred og menneskerettigheter, minoriteter og folkemord. Sentrene arbeider i ulik grad både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvert av sentrene har sitt regionale eller lokale særtrekk, men en fellesnevner er at de er bygget opp rundt en idé eller en historisk hendelse og situasjon som har skapt og utviklet det unike ved det enkelte senteret.
I 2017 la regjeringen frem en felles strategi for sentrene, der fellesnevnere og særtrekk ved hvert senter er presentert, og både sentrene og staten forpliktet seg til noen oppfølgingspunkter. Strategien ble utarbeidet i nært samspill med de berørte sentrene. Sentrene har samlet hatt en betydelig vekst i bevilgningene under denne regjeringen. For 2021 er det ikke planlagt særskilte tiltak rettet mot sentrene, men vi foreslår fra regjeringen en videre satsing på Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), som koordineres av Holocaustsenteret og der flere av de andre sentrene er operative tilretteleggere i sin region.
Flere av sentrene har hatt en vekst i eksterne inntekter de siste årene, men det varierer hvor store inntekter sentrene har fra andre aktører i tillegg til driftstøtten fra staten. Den samlede andelen av sentrenes inntekter fra offentlige aktører har økt de siste årene, blant annet gjennom støtte fra regionale myndigheter og søknadsbaserte støtteordninger.
I forbindelse med COVID-19 er det opprettet en kompensasjonsordning for arrangører og underleverandører i kultursektoren. Arrangører som mottar 60 prosent eller mer av sine inntekter fra offentlig tilskudd i 2019 har likevel ikke rett til kompensasjon. Freds- og menneskerettssentrene ligger alle over denne grensen.
Sentrene har faste møter seg imellom, som Kunnskapsdepartementet tidvis inviteres til. Gjennom slike møter og skriftlige henvendelser har departementet fått en orientering om virksomhetenes drift og økonomi under pandemien. Sentrene har jevnt over klart å omstille seg til situasjonen på en meget god måte. De har utviklet og formidlet digitale tilbud som de opplever stor etterspørsel etter, ikke minst fra skoler, lærere og elever.
Et par av sentrene har imidlertid signalisert at de har hatt betydelig inntektssvikt, noe jeg også berørte i ordinær spørretime 15. oktober 2020. Vi er dermed klar over at pandemien har ført til færre besøkende og et fall i billettinntekter. Samtidig har også andre aktører opplevd redusert omsetning som følge av pandemien, og det vil ikke være mulig å kompensere alle som har slikt inntektstap.
Jeg vil ha videre dialog med sentrene om konsekvenser av pandemien og kommer eventuelt tilbake til saken i en senere budsjettrunde.