Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:121 (2020-2021)
Innlevert: 13.10.2020
Sendt: 14.10.2020
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Besvart: 19.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Fagutdanningen for fagfotografer er foreslått nedlagt. Dette er en utdanning som har svært stor betydning for mange små bedrifter over hele landet og for kultursektoren. Det kan se ut som prosessen med å legge ned utdanningen ikke har foregått «etter boka».
Kan ministeren redegjøre for denne prosessen og gjerne si litt om hva som er ministerens planer for denne utdanningen på videregående med rett til å gå ut i læretid med svennebrev?

Begrunnelse


En midlertidig arbeidsgruppe nedsatt av Udir har foreslått å legge ned Fotograffaget på VG3 i forbindelse med Fagfornyelsen. Faglig Råd/Udir begrunner dette med at utpekte representanter fra blant annet IKT ønsker dette, men fotograforganisasjonene ble ikke spurt eller involvert i prosessen. Dette bryter med prinsippet om trepartssamarbeid, et hevdvunnet prinsipp for alle viktige læreplanendringer. Det bryter også med prinsippet om gratis offentlig utdanning, når fotostudenter tvinges over på dyre private fotoskoler.
En fersk spørreundersøkelser blant yrkesfotografer viser at 90% mener lærlingeordningen er "svært viktig" eller "viktig" for fotograffaget. Bransjen sender dermed et svært tydelig signal når det gjelder behovet for yrkesfaglig utdanning.
Små bedrifter og næringsdrivende over hele landet tilbyr fototjenester. Fagfotografer er avgjørende for kulturformidling ved museer, institusjoner og arkiver. Portrettfotografer, skolefotografer, eiendomsfotografer og dokumentarfotografer utfører viktige oppgaver og gir arbeidsplasser. Dette er en fremtidsrettet og tilpasningsdyktig bransje som tilbyr tjenester som markedet, institusjoner og bedrifter trenger. Det vil være en feilstått næringspolitikk å svekke fagutdannelsen og rekrutteringen av fagfotografer til denne sektoren.
Partssamarbeidet er en veletablert arbeidsmodell når det gjelder utviklingen av nye fag. Da Udir tidlig i prosessen valgte å involvere en lobbyorganisasjon som IKT-Norge oppstod en ubalanse i den innledende utformingen av de nye fagene i videregående skole. Prosessen har senere vært preget av denne skjevheten. Udir har foreslått nedleggelse av fotofaget uten å rådføre seg med en eneste fotofaglig organisasjon. Det har ifølge fotoorganisasjonene tatt kritikkverdig lang tid før fotoorganisasjonene fikk anledning til å komme med innspill til Udir og Faglig Råd som da videreutvikler yrkesfagene.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Fotograffaget har vært en del av den samlede gjennomgangen av tilbudsstrukturen og den påfølgende fornyelsen av læreplanene på yrkesfag i videregående opplæring. Disse prosessene gjennomføres av Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Jeg er opptatt av trepartssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen. I forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen spilte Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene en sentral rolle. Det er ett faglig råd for hvert utdanningsprogram, og rådene består av representanter for partene i arbeidslivet. Det ble også satt ned fem yrkesfaglige utvalg på tvers av utdanningsprogrammene, med aktører fra relevante bransjer. Rådene og utvalgenes innspill ble vurdert av Utdanningsdirektoratet, som så leverte sitt utkast til ny tilbudsstruktur til Kunnskapsdepartementet.
Partene i arbeidslivet bidrar også i arbeidet med læreplaner. De faglige rådene foreslår medlemmer til læreplangrupper, og rådene kvalitetssikrer innholdet i læreplanene underveis i arbeidet. Når læreplanene sendes på høring har de faglige rådene gitt sin tilslutning til læreplanutkastene og høringsspørsmålene. Rådene er også med i vurderingen av høringsinnspillene. Når det gjelder læreplaner på Vg3 har de faglige rådene avgjørende innflytelse på det faglige innholdet. Det betyr at rådene er med når Utdanningsdirektoratet fastsetter læreplanene på Vg3. Det har også vært mulig for andre organisasjoner, som for eksempel fotoorganisasjonene, å komme med forslag og innspill underveis i hele prosessen.
Kunnskapsdepartementet fastsatte ny tilbudsstruktur for yrkesfag i mars 2018. Innføringen av den nye tilbudsstrukturen startet med Vg1 inneværende skoleår og læreplanene for Vg1 er nå tatt i bruk. Læreplanene for Vg2 og Vg3 skal tas i bruk henholdsvis høsten 2021 og høsten 2022.
Fagutdanningen for fotografer er ikke foreslått nedlagt, men den er foreslått videreført og videreutviklet i den nye tilbudsstruktur for yrkesfag. Jeg vil utdype dette nedenfor.
Vg3 fotograffaget har inntil nå vært en del av Utdanningsprogram for design og håndverk, med Vg1 og Vg2 medieproduksjon som grunnlag for Vg3. I den nye tilbudsstrukturen er medieproduksjon flyttet til et nyopprettet utdanningsprogram for informasjonsteknologi og medieproduksjon (ITM). Faget har vært og skal fortsatt være et lærefag med opplæring i bedrift. I og med at dette er et helt nytt utdanningsprogram fikk Utdanningsdirektoratet i oppgave å foreslå strukturen for Vg2 og Vg3 i ITM samtidig som de utvikler nye læreplaner. Strukturen og læreplanene er på høring nå, med frist for innspill 15. november 2020. Før endelig fastsetting av struktur og innhold i opplæringen vil innspillene i høstens høring vurderes.
I høringen er forslaget at dagens fotograffag utvides til et bredere medieproduksjonsfag. Det vil fortsatt være mulig å utdanne seg innenfor fotografi, men det legges også til rette for blant annet bevegelige bilder, animasjoner og 3D-grafikk. Faglig råd sin begrunnelse for dette er at fotografyrket har endret seg mye de siste tiårene, og det å være fotograf handler om mer enn å ta bilder. I dag jobber mange med et bredt spekter innen stillbilder, videoproduksjon, visuell kommunikasjon og annen medieproduksjon. Ved å utvide fotograffaget på denne måten, vil faget bli mer relevant for elever og lærlinger og være mer i tråd med arbeidslivets behov. Dette er et av målene for gjennomgangen av tilbudsstrukturen og fornyelsen av læreplanene. Både partene i arbeidslivet, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er opptatt av relevans. Vi må ha lærefag og innhold i tråd med arbeidslivets behov, slik at vi får nok fagarbeidere, og slik at bedriftene kan tilby læreplasser. Opplæringen må også være relevant for elevene, slik at de er forberedt når de starter i en lærebedrift.
Til slutt vil jeg knytte en kommentar til prinsippet om gratis videregående opplæring og "dyre private fotoskoler ". Både dagens fotografutdanning, og forslaget til den nye fotoutdanningen, er en del av det offentlige videregående utdanningstilbudet, og dermed gratis for elevene. I læretiden får elevene lønn. Jeg er ikke kjent med at det finnes private fotoskoler på nivået videregående opplæring.