Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:148 (2020-2021)
Innlevert: 15.10.2020
Sendt: 16.10.2020
Besvart: 22.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Er statsråden enig i at det nå er på tide å revurdere bruken av hjemmelekser i skolen?

Begrunnelse

Forskning viser at hjemmelekser er med på å forsterke ulikheter i skolen. Samtidig viser andre studier at lekser ikke har stor effekt på læring, men derimot kan bli en ekstra belastning for elever som allerede har utfordringer. Nå som nye læreplaner er på plass er også bruk av lekser blitt overflødig sier blant annet lekseforsker Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg er opptatt av at alle barn og unge skal ha like muligheter til allsidig utvikling og læring, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Vi skal ha et utdanningssystem som bidrar til at alle kan oppleve mestring og verdien av kunnskap og fellesskap. Alle skal jobbe med de samme læreplanene med de samme kompetansemålene, men det betyr ikke at all opplæring vil være helt lik. Denne regjeringen ønsker ikke å styre lærernes pedagogiske praksis i detalj, inkludert hvorvidt skolene skal gi hjemmelekser eller ikke. Dette mener vi bør være opp til hver enkelt kommune eller skole å vurdere.
Fagfornyelsen og de nye læreplanene legger ingen føringer når det gjelder lekser, verken med hensyn til om de er overflødige eller nødvendige. I overordnet del legges det imidlertid vekt på at skolen må planlegge for en god sammenheng i elevenes læring i de ulike fagene og for at opplæringen oppleves som både overkommelig og tilstrekkelig utfordrende. Det er derfor viktig at lærerne, som er i klasserommet hver dag sammen med elevene, har et handlingsrom og mulighet til å gjøre de tilpasningene som trengs, både til klassen som helhet og til enkelteleven.
Forskning viser at hjemmelekser kan ha både positiv og negativ virkning. Dette henger sammen med hvilke lekser barna får og hvordan de følges opp på skolen. For at elevene skal lære av leksearbeidet, må leksene oppleves som noe positivt og meningsfylt slik at det blir noe eleven er motivert for å gjøre. Gode lekser kan bidra til å videreutvikle elevenes arbeidsvaner og evner til selvstendig problemløsing.
For at ikke lekser skal virke mot sin hensikt, er det viktig at læreren følger opp elevenes leksearbeid og er gode til å tilpasse leksene til de ulike elevene. Vi vet at de elevene som får tilbakemelding på leksene fra læreren, oppnår bedre læringsresultat enn de som ikke får tilbakemelding. Men det er samtidig viktig at lærerne får tilgang til det forskningen sier om hvordan lekser kan gis på best mulig måte. Derfor vil vi utvikle et nettbasert veiledningsmateriell for å spre kunnskap om hvordan lekser kan gis på en god måte.
Godt samarbeid med hjemmene er også viktig når det gjelder spørsmål knyttet til lekser. Noen foreldre ser på lekser som en fin anledning til å følge med på hva elevene jobber med på skolen, mens andre synes det kan være vanskelig å finne tid og ro til leksene. Noen elever har også en utfordrende hjemmesituasjon og det kan være ulikt hvor mye støtte de får hjemmefra. Da kan leksehjelp være et alternativ. I dag er kommunene pålagt å gi minimum 8 timer leksehjelp i uken, men står fritt til å beslutte hvilke trinn som skal få leksehjelpen. Vi vet at hvem som gir leksehjelpen kan ha innvirkning på kvaliteten på leksehjelpen. Ved om lag halvparten av skolene har alle eller de fleste leksehjelperne pedagogisk utdanning. I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO står det at regjeringen vil endre regelverket og gjøre leksehjelpsordningen mer fleksibel.
Generelt vil jeg anbefale å jevnlig diskutere leksepraksisen på skolen, i lærerkollegiet og med foreldrene gjennom FAU. Elevene kan også bidra i diskusjonen gjennom elevrådet. Hvis foreldrene synes det er for mye lekser, bør de ta dette opp med lærerne og rektor.
Avslutningsvis kan jeg nevne at vi nå jobber med å følge opp Opplæringslovutvalgets forslag i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. I sitt forslag tar ikke utvalget stilling til om lekser er bra eller ikke, men konstaterer at det er en lang tradisjon for lekser i norsk skole. Utvalget foreslår å presisere i loven at kommunene og fylkeskommunene kan pålegge elevene å gjøre oppgaver utenfor skoletiden, men slik at det må tas hensyn til at elevene har rett til både hvile og fritid. Utvalget har også forslag om endringer i bestemmelsene om leksehjelp.
NOU-en med forslag til ny opplæringslov var på høring med høringsfrist 1. juli. Jeg tar sikte på å presentere regjeringens helhetlige forslag til en ny opplæringslov i et høringsnotat våren 2021. På denne måten får høringsinstansene mulighet til å uttale seg om alle sider ved lovforslaget. Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget våren 2022.