Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:215 (2020-2021)
Innlevert: 23.10.2020
Sendt: 23.10.2020
Besvart: 30.10.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Vil statsråden ta initiativ til å se på ordningen med godtgjørelse knyttet til innsending av prøver av villsvin felt under jakt med formål om å gjøre den mer lønnsom for jegerne samt mindre byråkratisk for Mattilsynet?

Begrunnelse

Villsvin er en uønsket art i Norge fordi de kan være bærere av sykdommer som smitter til andre dyr og mennesker, som vi ellers ikke har her til lands. De kan også føre til skader på jordbruk og skog, trafikkulykker og kan være farlige, særlig for hunder. Nylig var statsråden på en turné i Østfold hvor bekjempelse av villsvin stod høyt på dagsorden.
I Handlingsplan mot villsvin er et av tiltakene godtgjørelse til jegere som sender inn fullstendige prøvesett fra villsvin felt under jakt, til Veterinærinstituttet.
Det er Mattilsynet som administrer ordningen og utbetaler godtgjørelse til jegerne.
Målet er å holde sykdomsbildet knyttet til villsvin i norske skoger under kontroll, samt kartlegge antall og utbredelse. I tillegg mener man dette kan øke interessen for å felle villsvin.
Godtgjørelsen er på 500 kroner pr. villsvin. I tillegg utbetales 1500 kroner ekstra for hunndyr.
Det viser seg at dette er skattepliktig, samt at Mattilsynet får ekstra arbeidsbelastning knyttet til å betale ut arbeidsgiveravgift og administrere ordningen.
Villvin er en vanskelig og krevende art å jakte på da den er nattaktiv, intelligent og sky.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Regjeringen har vedtatt at villsvinbestanden i Norge skal forvaltes med mål om færrest mulig villsvin, spredt over et minst mulig område. Økt utbredelse av villsvin i Norge representerer en fare med hensyn til den alvorlige dyresykdommen afrikansk svinepest. Villsvin kan også ha andre sykdommer vi helst vil unngå. I tillegg gjør de skader på åker og eng, og i form av trafikkpåkjørsler. Jeg mener at reduksjon av villsvinbestanden derfor er et viktig forebyggende tiltak.
Handlingsplan mot villsvin 2020-2024 ble lagt fram 14. november 2019. Planen er utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet, i samråd med grunneier- og jegerorganisasjoner, og på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Overvåking av villsvinhelse på felte og selvdøde villsvin er viktig, derfor er det angitt flere tiltak for å følge opp dette i handlingsplanen. Mattilsynet betaler en godtgjørelse til jegere som sender prøver til Veterinærinstituttet for undersøkelse i Helseovervåkingsprogrammet for villsvin. Dette vil gi bedre informasjon om helsetilstanden på villsvin, og bidra til å kartlegge antall og utbredelse. I tillegg kan det også øke interessen for å felle villsvin. Godtgjørelsen er som kjent 500 kroner per villsvin. For hunndyr (sugger) blir det betalt et tillegg på 1500 kroner. Jegere får utdelt gratis prøvesett, og i tillegg gjennomført gratis trikinundersøkelse av villsvinkjøttet. Undersøkelsene i Helseovervåkingsprogrammet for villsvin har også avdekket funn av salmonella i flere villsvin.
I tillegg til denne ordningen utbetaler Mattilsynet en godtgjørelse på 2000 kroner for å melde ifra om syke og selvdøde dyr. Formålet er å motivere publikum til å varsle Mattilsynet raskt om mulig forekomst av smittsomme dyresykdommer. For å få utbetalt de nevnte godtgjørelsene, må jegeren sende krav om dette til Mattilsynet. Mattilsynet trekker skatt av disse godtgjørelsene før lønnsutbetaling til jegerne. Alle statlige godtgjørelser er skattepliktige i Norge. Jeg kan etter dette ikke se at ordningen med godtgjøringer eller Mattilsynets praksis bør endres.
Mattilsynet følger dessuten, i samarbeid med Veterinærinstituttet, opp handlingsplanen ved å spre kunnskap om afrikansk svinepest og villsvin. Jeg vil nevne at det er utarbeidet informasjonsmateriell om spredning av afrikansk svinepest på ulike språk til bruk på grenseoverganger. I tillegg er det er laget faktaark, informasjonsark om smitteforebyggende tiltak i svinebesetninger, og nettsidene til Mattilsynet oppdateres fortløpende.
Jeg vil også nevne at Miljødirektoratet har fulgt opp handlingsplanen ved blant annet å endre åteforskriften for å forby fôring, men tillate bruk av åte til jakt, felling og fangst av villsvin. I tillegg har de endret utøvelsesforskriften for å tillate bruk av kunstig lys ved åtejakt på villsvin og bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt villsvin. Det er satt av midler over jordbruksavtalen til tiltak mot villsvin med 2 mill. kroner i 2019, 2020 og 2021. Det er dessuten gitt 1,6 mill. kroner av jordbruksavtalemidler til prosjektet "Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge", med vekt på grunneierorganisering for effektiv jakt. Norges Bondelag, Glommen-Mjøsen Skog SA, NORSKOG og Utmarksavdelingen AS organiserer dette prosjektet. Miljødirektoratet har nå i høst gitt grunneierprosjektet tillatelse til å prøve ut feller for levendefangst av villsvin t.o.m. 2021. Erfaringer fra andre land er at bruk av feller kan ha god effekt for bestandsreduksjon av villsvin.
Som jeg her at gjort rede for er det samlet sett igangsatt mange tiltak for å bekjempe utbredelsen av villsvin i Norge, og jeg er fornøyd med at oppfølgingen av handlingsplanen er godt i gang. Godt samarbeid og god informasjonsutveksling mellom jegere, grunneiere, bønder og myndigheter vil være en forutsetning for å hindre at afrikansk svinepest etablerer seg i Norge.