Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:237 (2020-2021)
Innlevert: 23.10.2020
Sendt: 26.10.2020
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 02.11.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Vil statsråden gripe inn overfor de som praktiserer vaktvirksomhetsforskriften til serveringslovens § 16 for å sikre likebehandling og at særlig serveringssteder på småsteder ikke blir pålagt helt urimelige krav til ordensvakter?

Begrunnelse

I Innlandet så gjøres det stor forskjell på serveringssteder. På Gjøvik er det for eksempel godkjent med kun en vakt over 50 gjester, mens i Brumunddal gjelder 80 gjester. På Lena må man ha to vakter om det er over 50 gjester. Ordensvakttjeneste som oppfyller politiets pålegg om vakthold går inn under vaktvirksomhetsforskriftens § 2. Dermed må skjenkesteder som har pålegg fra politiet kun bruke ordensvakt fra godkjent vaktvirksomhet og ikke lokale vakter som har godkjente kurs, men som ikke er ansatt i en virksomhet.
Det burde vært mulig å benytte vakter med godkjent kurs som driver selvstendig næringsvirksomhet eller som har en annen jobb f.eks. på tider vedkommende ikke er på tjeneste som ordensvakt. På småsteder hvor det bar er en eller to skjenkesteder er det også ikke sikkert at det er noen godkjente virksomheter.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Spørsmålet ble opprinnelig stilt til næringsminister Iselin Nybø, men er oversendt meg som ansvarlig statsråd.
Serveringsloven § 16 hjemler adgang for politiet til å kreve at et serveringssted skal ha ordensvakter godkjent av politiet. Formålet med et pålegg om godkjente ordensvakter er å forebygge uønskede hendelser. Pålegg om bruk av godkjente ordensvakter brukes som et virkemiddel der serveringsstedene selv ikke har ansett vakthold som et tiltak for å bidra til et trygt uteliv. Det gjøres en konkret vurdering av behovet for godkjent ordensvakt for det enkelte utested.
I følge Politidirektoratet har politidistriktenes pålegg i konkrete tilfeller medført en betydelig nedgang i antall meldinger til politiet om det aktuelle utestedet og nedgang i straffesaker knyttet til disse. Politiet anser derfor arbeidet med pålegg som et viktig forebyggende tiltak.
Politiets praksis etter serveringsloven § 16 kan variere noe fra distrikt til distrikt. Noe av årsaken til dette kan være by-/bygderelatert, herunder tilgangen på vektere enkelte steder i landet. Initiativet til pålegg kommer i mange tilfeller fra ordenspatruljer og fra kommunene etter deres skjenkekontroller.
Politidistriktenes pålegg om vakthold skal treffes ut fra en politifaglig helhetsvurdering der blant annet følgende momenter vurderes: stedets plassering, strøkets karakter, trafikale forhold, type utsted, klientell, aldersgrense, antall gjester, åpningstider, kommunenes tilbakemeldinger og politiets erfaring med stedet, herunder meldinger om ordensforstyrrelser, kriminalitet knyttet til stedet og eiernes vandel.
Pålegg etter serveringsloven § 16 er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, og jeg legger til grunn at politidistriktene følger forvaltningslovens saksbehandlingsregler slik at de som er uenig i pålegget kan vurdere klage til Politidirektoratet. Politidirektoratet har opplyst at de mottar få klager fra utestedene over politiets pålegg om bruk av ordensvakter. Det at det er få utesteder som benytter seg av denne klageadgangen, kan enten bety at utestedene i det store og hele oppfatter påleggene fra politiet om ordensvakt som rimelige, eller at de som er uenige i pålegg ikke benytter seg av muligheten til klage. Jeg legger til grunn at Politidirektoratet gjennom blant annet klagesaksbehandlingen bidrar til å sikre at det foretas forsvarlige politifaglige vurderinger i politidistriktene, og ser ingen grunn til at departementet skal gripe inn i enkeltsaksbehandlingen.