Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:238 (2020-2021)
Innlevert: 23.10.2020
Sendt: 26.10.2020
Besvart: 02.11.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Statsråden vil innlemme Norge i Horisont Europa og programmet i EØS-avtalen, og ta del i EUs tiltakspakke for gjenoppbygging etter covid 19-pandemien, «Next generation EU (2021-2024).
Hva har deltakelsen kostet og hvor mye har vi hentet ut igjen årlig i Horisont 2020, hva slags praktisk konsekvens vil disse nye endringene ha for framtidig forskningssamarbeid, hvor sikre anslag kan regjeringen ha på prisen det vil koste å delta i de to ordningene, og når blir endelig deltakelse avklart?

Begrunnelse

Viser til oppslag i Khrono 9. oktober 2020 og Prop. 1 S (2020-2021).

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Når de store samfunnsutfordringene ikke kjenner landegrenser, kan heller ikke løsningene gjøre det. Takket være EØS-avtalen får Norge muligheten til å være med i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Norske forskningsinstitusjoner, næringsliv, helseforetak og offentlig sektor har så langt hentet hjem 11,2 milliarder kroner i Horisont 2020. I mai i år var rundt 85 prosent av budsjettet til Horisont 2020 fordelt. Deltakelsen har økt de siste årene og Norge er ett av landene med sterkest økning i deltakelse fra det syvende rammeprogrammet til Horisont 2020. Evalueringen av norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og Horisont 2020 dokumenterer at norske aktører i tillegg har fått store lærings- og nettverkseffekter og tilgang på infrastruktur som vi ellers ikke ville klart å gjenskape med nasjonale virkemidler alene. Norge har betalt 12,7 mrd. kroner i kontingent for deltakelse i Horisont 2020 årene 2014-2020. Selv om programperioden blir avsluttet i 2020 vil det påløpe kontingentkostnader til Horisont 2020 i flere år framover, men også midler som utbetales til de norske aktørenes prosjekter som har fått tildeling i løpet av programperioden vil mottas i flere år fremover.
EU har ikke vedtatt sitt langtidsbudsjett og «Next Generation EU». Vårt anslag for Horisont Europa tar utgangspunkt i Rådets budsjettforlik fra juli i år. I rådsforliket er forslaget at Horisont Europa skal finansieres både over langtidsbudsjettet (ca. 85 mrd. euro) og med midler fra «Next Generation EU» (ca. 5 mrd. euro). Vi har i vårt anslag lagt til grunn at de samlede kostnadene for norsk deltakelse i Horisont Europa vil utgjøre ca. 23 mrd. kroner (2,28 mrd. euro). Betingelsene for norsk deltakelse gjennom «Next Generation EU» er foreløpig uavklart. Vi har i vårt anslag lagt til grunn at vårt bidrag skal beregnes ut fra den totale finansieringen av Horisont Europa (Langtidsbudsjettet og «Next Generation EU»).
Beregningene for de årlige kontingentforpliktelsene våre er likevel heftet med usikkerhet, blant annet fordi budsjettet ikke er vedtatt, fordi det faktiske utbetalingsbudsjettet blir justert etter faktisk forbruk eller nye prioriteringer, fordi valutakursen veksler og fordi kontingenten er avhengig av BNP-utviklingen i Norge og i EU. Kostnadene vil fordeles ut over flere år, også utover selve programperioden.
Regjeringens endelige beslutning om programsamarbeidet for neste periode skal tas etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det tyske formannskapet arbeider for at programmene kan vedtas før oppstart i 2021. Stortinget vil få seg forelagt en samtykkeproposisjon våren 2021 og endelig innlemmelse i EØS-avtalen må skje før 10. juli 2021.