Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:229 (2020-2021) Innlevert: 25.10.2020 Sendt: 26.10.2020 Besvart: 02.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Karin Andersen (SV): Lungesykehuset Granheim planlegges nedlagt uten at det er avklart hvor pasientene skal få behandling videre og uten at framtidig struktur for sjukehus i Innlandet er avklart. Dette skaper uro både i fagmiljø og hos pasientene. Er det regjeringens ønske at den offentlige behandlingskapasiteten skal skaleres ned når det gjelder lungerehabiliteringsplasser og at det skal kjøpes hos private aktører, hvis ikke, hva gjør helseministeren for å sikre disse pasientene trygg offentlig behandling?
Bent Høie: For å besvare representanten Andersens spørsmål har Helse- og omsorgsdepartementet mottatt informasjon fra Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst informerer om at spesialisert lungerehabilitering i Sykehuset Innlandet HF i dag er plassert i Seksjon Lungerehabilitering Granheim. Helse Sør-Øst viser til at tilbudet ikke skal legges ned, men samlokaliseres med sykehuset på Lillehammer.Samlokaliseringen er begrunnet i faglig utvikling, økonomisk gevinst og arealfortetting, og innebærer en reduksjon av antall senger til døgnrehabilitering fra 25 til 10 senger. Saken er styrebehandlet i Sykehuset Innlandet HF, første gang høsten 2018 og i nylig avholdt styremøte den 23. oktober 2020.Flytting av spesialisert lungerehabilitering inn i akuttsykehus vil bidra til tettere samarbeid og mer sømløs overgang mellom akuttbehandling og rehabilitering, samt sikre god og rask tilgjengelighet for tilsyn og behandling ved eventuelle sykdomsforverringer.Målsettingen er å gi et differensiert døgn-, dag- og poliklinisk rehabiliteringstilbud som på best mulig måte møter pasientenes behov for mestring av egen hverdag og samtidig kunne leve best mulig med sin lungesykdom. Som en hovedregel bør rehabiliteringstilbud til store pasientgrupper utvikles i kommunene, og Helse Sør-Øst viser til Helsedirektoratets Nasjonal veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. I veilederen er kols og lungesykdommer spesifikt nevnt som eksempel på slike pasientgrupper.Rehabilitering skal fortsatt også gis i spesialisthelsetjenesten, når behovet for spesialisert kompetanse er nødvendig for å utrede og kartlegge pasientens funksjonsnivå og rehabiliteringsmuligheter, samt for å komme i gang med et intensivt treningsopplegg.Helse Sør-Øst legger vekt på at i tillegg til innsats i tidlig fase, skal spesialisthelsetjenesten samarbeide med og bidra i overgangen til hjemmet, samt gi veiledning til kommunen i overføringsfasen fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Dette er viktig for å bidra til at pasienten får et godt rehabiliteringstilbud lokalt, et tilbud som er tilpasset egen funksjonsevne og mulighet til å nyttiggjøre seg rehabiliteringstiltak.Jeg viser til at en viktig del av stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og sykehusplan omhandlet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. God samhandling vil gi helsetjenester som pasienter og pårørende opplever som helhetlige. Pasienter med kronisk lungesykdom har forskjellig alder, ulik grad av sykdom og har ulik fysisk aktivitet. Rehabiliteringstilbudet til pasienter med kronisk lungesykdom bør derfor gis ut fra mål som settes i samarbeid mellom pasienter, pårørende og fagpersoner. De fleste tiltakene vil ytes i kommunen der pasienten bor, men ofte er det behov for veiledning og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.Jeg legger til grunn at Helse Sør-Øst RHF i sine vurderinger i denne saken ivaretar sitt sørge-for-ansvar for denne pasientgruppen, og at de nye tiltakene bidrar til et fremtidsrettet og kvalitativt godt tjenestetilbud tilpasset den videre ansvarsfordelingen i helsetjenesten for disse pasientene.