Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:230 (2020-2021) Innlevert: 25.10.2020 Sendt: 26.10.2020 Besvart: 28.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Karin Andersen (SV): En ung kvinne i Asker som har hatt BPA og styrt eget liv i eget hjem, fratas nå ordningen. Saken er påklaget til fylkesmannen som gir kommunen medhold, uten egen undersøkelser av behovet for personlig praktisk assistanse eller om assistentene faktisk utfører de oppgavene som skal gjøres på en god måte. Kommunen ser ut til å mene at det kreves faglært helsepersonell til det meste av behovet, som så kategoriseres som "tilsyn". Når fylkesmannen ikke innhenter egne fakta i saken og undersøker hvordan BPA fungerer, men kun legger kommunens syn til grunn, er klagemuligheten illusorisk. Kan helseministeren gjøre rede for hvordan fylkesmannens ansvar for klager på fratakelse av BPA skal håndteres og om dette kan gjøres uten å innhente informasjon om bistandsbehov fra de som utfører jobben og uten å vurdere om praktisk bistandsbehov er korrekt satt?
Bent Høie: Fylkesmannen er klageinstans på klager på vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven. Mulige utfall av fylkesmannens klagebehandlingen er avvisning av klagesaken, stadfesting av underinstansens vedtak, oppheving av underinstansens vedtak og tilbakesending for ny prøving (oppheving), eller selv treffe nytt vedtak (omgjøring). Rettslig grunnlag for dette finnes i forvaltningsloven § 34 siste ledd der det heter ”klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i sakene eller oppheve det og sende saken til tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling”.I behandlingen av klager som gjelder helse- og omsorgstjenester, må fylkesmannen følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak, særlige saksbehandlingsregler fastsatt i pasient- og brukerrettighetsloven og ulovfestede saksbehandlingsregler om forsvarlig saksbehandling. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-7 at "forvaltningslovens regler om behandling av klager over enkeltvedtak gjelder så langt de passer, med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet." Forvaltningsloven har bestemmelser om hvor langt fylkesmannen som klageorgan kan gå i prøvingen, jfr. lovens § 34. Hovedregelen er at klageinstansen har full prøvingsrett og kan prøve alle sider av saken. En innskrenkning i denne hovedregelen finnes i bestemmelsens annet ledd tredje punktum. Begrensningen gjelder ved prøvingen av det frie skjønnet i klagesaker der det er et statlig klageorgan for vedtak truffet av en kommune eller en fylkes-kommune. Dette innebærer at når fylkesmannen for eksempel skal ta stilling til en klage på opphør av BPA, skal fylkesmannen foreta en vurdering av om klager har rett til BPA i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d. Fylkesmannen har full kompetanse ved prøving av lovbestemte rettigheter. Vurderingen av slike rettigheter innebærer ikke fritt skjønn. Fylkes-mannen har i klagebehandlingen en selvstendig plikt til å opplyse saken og skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd og § 17. Fylkesmannen må i den enkelte sak vurdere hvor langt utredningsplikten går. Hva en forsvarlig utredning innebærer vil variere fra en sakstype til en annen. Fylkesmannen skal også ta hensyn til eventuelle nye omstendigheter som er inntrådt etter at vedtaket ble fattet av førsteinstansen og som kan få betydning for utfallet. I noen saker er det nødvendig å innhente uttalelse fra flere, som for eksempel personell i helse- og omsorgstjenesten, pasienter, brukere og pårørende for å opplyse saken nok til å fatte en forsvarlig avgjørelse. Det skal fremgå av fylkesmannens vedtak at fylkesmannen har foretatt en selvstendig vurdering av hvorvidt klageren oppfyller vilkårene for rett til BPA eller ikke.Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Statens helsetilsyn er overordnet organ for klagesaker etter blant annet pasient- og bruker-rettighetsloven. I saker hvor avgjørelsen har stor betydning for enkeltindividet, og klage-instansens vurdering bygger på feil faktum, feil rettsanvendelse eller har saksbehandlingsfeil som har medvirket til feil resultat, kan Statens helsetilsyn omgjøre klageinstansens vedtak i medhold av forvaltningsloven § 35.