Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:270 (2020-2021)
Innlevert: 28.10.2020
Sendt: 28.10.2020
Besvart: 06.11.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at adoptivforeldre kan hente hjem barn fra utlandet også i tider med covid-19?

Begrunnelse

NRK Troms og Finnmark har denne uken fortalt historien om en familie som skal adoptere en jente fra Thailand. Adopsjonsprosessen er klar, og jenten kan hentes fra Thailand. Problemet er at familien ikke kan reise, som følge av at henting av adopsjonsbarn ikke er definert som «nødvendig reise» i Utenriksdepartementets reiseråd for nordmenn. Så lenge reisen ikke defineres som nødvendig reise vil heller ikke reiseforsikringen gjelder. Det sier seg selv at en familie ikke kan ta risikoen på å reise uten reiseforsikring.
Saken som er beskrevet av NRK er ikke den eneste. De tre adopsjonsbyråene har allerede henvendt seg til ulike myndigheter for å få løst problemet. Også Barne- og familieministeren er gjort kjent med problemet. Dette burde kunne løses enkelt med en oppdatering av hva som er en nødvendig reise. Om nødvendig kan det sikkert ilegges egne smittevernregler for slike reiser.
Ulempen for de involverte ved utsettelse på ubestemt tid kan være ganske stor. Adopsjonsbarna må fortsette å leve uten å få møte sin nye familie. Noen av disse barna lever på barnehjem eller i fosterhjem. Adopsjonsbyråene regner med at dette kan dreie seg om et tredvetalls barn.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg har stor forståelse for at adoptivforeldre opplever det som vanskelig å måtte utsette reisen til utlandet for å hente hjem barnet sitt. Det er krevende for foreldre å stå i en langvarig adopsjonsprosess, og vente på et barn som er svært etterlengtet. Barnet som står uten foreldre har naturligvis også behov for raskest mulig å forenes med sine tildelte foreldre.
Norge er medlem av Haagkonvensjonen 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner, som 102 stater har sluttet seg til. Samarbeid skjer gjennom statenes sentralmyndigheter. I Norge har Bufdir denne rollen. Adopsjonsorganisasjonene er bindeleddet inn mot samarbeidslandene, og har den løpende kontakten med familiene.
På bakgrunn av covid-19-pandemien fraråder Utenriksdepartementet alle reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Reiserådet er et råd, og ikke et forbud mot å reise. Det er derfor opp til den enkelte å vurdere nødvendigheten av slike reiser. Dette innebærer at ingen vil bli holdt rettslig ansvarlig for ikke å ha handlet i overensstemmelse med reiserådet.
Pandemien påvirker adopsjonssamarbeidet med andre land, og har gjort at adopsjonsorganisasjonene står i en krevende situasjon, blant annet fordi det er stans i hentereiser. Stortinget har derfor bevilget 11 mill. kroner til organisasjonene for å bøte på dette, etter forslag fra regjeringen.
De tre adopsjonsorganisasjonene henvendte seg til departementet 28. september om Utenriksdepartementets reiseråd. De ber om at departementet bekrefter i et brev at hentereiser til utlandet – for familier som skal hente hjem sine adoptivbarn – er nødvendige reiser. Behovet skyldes at det kan være vanskelig for familiene å få forsikring hvis reisen ikke er i samsvar med reiserådet. Ut fra de opplysningene vi har nå, kan det se ut som det er mulig å få forsikring, men hver enkelt må ta kontakt med sitt forsikringsselskap.
Jeg ser at reiserådet skaper utfordringer. Pandemien gjør reising vanskelig. Vi råder ikke over situasjonen i andre land, og utenriksstasjonenes evne til å hjelpe kan være svært begrenset.
Spørsmålet om å gi en eventuell bekreftelse på at slike hentereiser er nødvendige reiser, berører flere departementers ansvarsområder. Det er flere forhold som må vurderes nærmere, blant annet smittevern og kapasiteten ved utenriksstasjonene under pandemien. Samtidig gjelder dette engangsreiser der formålet er å hente hjem barn som er uten foreldre i opprinnelseslandet. Barna vil i mange tilfeller være norske statsborgere når de reiser hjem til Norge, med pass utstedt på utenriksstasjonen.
Hver enkelt må gjøre en vurdering av hvorvidt reisen er nødvendig. Jeg forstår og respekter de som anser sin reise som en nødvendig reise, men det er viktig at den enkelte adoptivfamilie i samråd med sin adopsjonsorganisasjon avklarer om og hvordan hentereisen kan gjennomføres på en tryggest mulig måte.
Jeg er opptatt av at barna og foreldrene skal forenes og ønsker at dette kan skje så raskt som mulig.