Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:324 (2020-2021) Innlevert: 30.10.2020 Sendt: 02.11.2020 Besvart: 06.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Karin Andersen (SV): Viser til svar på spørsmål nr. 230. Dersom fylkesmannen ikke har gjort de egne vurderingene som loven krever, ser det ut til at det blir overlatt til brukeren, og dennes økonomiske evne og krefter å ta saken videre. Det vil mange ikke ha råd og krefter til. På hvilken måte kontrollerer regjeringen at fylkesmennene følger sine plikter etter loven, og hva slags rettshjelp tilbys de som trenger å ta saken videre i rettsapparatet?
Bent Høie: Fylkesmannen er klageinstans og har en viktig funksjon som rettssikkerhetsgarantist. Jeg viser til min redegjørelse for fylkesmannens ansvar i behandlingen av klager på kommunale vedtak i svar på spørsmål nr. 230 fra representanten. Som jeg redegjorde for i nevnte svar er fylkesmannens vedtak endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Det er likevel flere måter pasienter, brukere og pårørende kan gå frem på dersom de mener avgjørelsen til fylkesmannen lider av vesentlige feil. Statens helsetilsyn er som nevnt i tidligere svar overordnet organ for klagesaker etter blant annet pasient- og brukerrettighetsloven. I saker hvor avgjørelsen har stor betydning for enkeltindividet, og klageinstansens vurdering bygger på feil faktum, feil rettsanvendelse eller har saksbehandlingsfeil som har medvirket til feil resultat, kan Statens helsetilsyn omgjørefylkesmannens vedtak i medhold av forvaltningsloven § 35. Dersom pasient, brukere eller pårørende på vegne av disse mener at det er begått vesentlige feil fra fylkesmannens side, kan de be Statens helsetilsyn om å vurdere saken. Et forvaltningsvedtak kan videre bringes inn for Sivilombudsmannen for vurdering. Ombudsmannen kan ikke selv endre vedtaket eller instruere forvaltningen om å gjøre det, men må nøye seg med "å uttale sin mening", jf. sivilombudsmannsloven § 10 første ledd. Normalt vil forvaltningen rette seg etter Sivilombudsmannens syn.Ordningene jeg har skissert ovenfor er gratis og opprettet nettopp for å ivareta rettssikkerheten til pasienter og brukere. I tillegg har vi pasient- og brukerombudsordningen som arbeider for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor statlig spesialisthelsetjeneste, fylkeskommunal tannhelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Bistanden fra ombudet er gratis. Regjeringen ved departementet har etatsstyring av underliggende statlige virksomheter, herunder Statens helsetilsyn og fylkesmennene. Dette innebærer blant annet styring og oppfølging av at virksomheten gjennomfører aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og med departementets fastsatte mål og prioriteringer og med rapporter fra de underliggende virksomhetene om relevant og pålitelig resultatinformasjon.De ulike ordningene jeg har skissert ovenfor innebærer kontroll med at fylkesmannen og forvaltningen følger de krav som er oppstilt i loven.Dersom pasient eller bruker vil bringe saken inn for domstolene, som representanten spesifikt nevner, vil spørsmålet kunne være om den enkelte kan ha krav på fri rettshjelp. Fri rettshjelp er etter lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning. Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder regler om rett til sentrale velferdsgoder, men er ikke omfattet av hovedregelen om rett til rettshjelp etter rettshjelploven. I tillegg til lovens opplisting av saker som kan gi rett til fri rettshjelp, jf. rettshjelploven § 11 første ledd, kan det likevel unntaksvis gis fri rettshjelp dersom saken ligner eller berører søker i spesiell stor grad, jf. bestemmelsens tredje ledd. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene som er listet opp i bestemmelsens første og annet ledd. Rettshjelpsordningen ligger under Justis- og beredskapsdepartementet.