Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:321 (2020-2021)
Innlevert: 01.11.2020
Sendt: 02.11.2020
Besvart: 05.11.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Er statsråden klar over at POD har innført styringssystemer i politiet som er klart i strid med Stortingets vilje og politiets primærstrategi?

Begrunnelse

I kronikk fra politikontakt og tillitsvalgt i Politiets fellesforbund i Agder, kommer det i Fædrelandsvennen den 28. oktober frem:
(…) Men det handler også om hvor terskelen ligger for når politiet kommer når det skjer noe som publikum opplever bør håndteres av politiet. Og her har det skjedd en vesentlig endring i politireformen. For det er innført nye, nasjonale standarder fra Politidirektoratet (POD) som hever terskelen for hva politiet skal bruke ressurser på. Flere oppdrag blir avsluttet med «ikke kapasitet», selv om det vitterlig er ledige ressurser, og dette er tilsiktet fra POD sin side.
Man har innført noen nye parametere, der avstanden til nærmeste ledige patrulje i seg sjøl gir grunnlag for å avvise å sende patruljen. Dette gjør at politiet i mindre grad enn før er i stand til å jobbe proaktivt ved å være synlig til stede før en situasjon eskalerer, og dermed får dårligere forutsetninger for å forebygge straffbare handlinger. Stortinget har jo bestemt at forebygging skal være politiets primærstrategi. POD har altså med viten og vilje innført styringssystemer som gir konsekvenser som er klart i strid med Stortingets uttalte vilje både i politireformen og i valg av strategi.
Konsekvensene av dette systemet ble blant annet omtalt av Dagbladet i november 2019: https://www.dagbladet.no/nyheter/dropper-titusenvis-av-oppdrag---mangler-kapasitet/71831442

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Stortingsrepresentanten begrunner spørsmålet med at Politidirektoratet (POD) har innført nye nasjonale standarder som hever terskelen for hva politiet skal bruke ressurser på, og viser videre til en økning i loggføringen av oppdrag kodet som «ikke kapasitet» i politioperativt system (PO).
Jeg vil understreke at Justis- og beredskapsdepartementet ikke er kjent med at «POD har hevet terskelen for hva politiet skal bruke ressurser på». Jeg legger til grunn at Politidirektoratet styrer politidistriktene i tråd med føringene fra storting, regjering og departement, med de styringssystemer som er innført.
Som det fremgår av Politimeldingen (Meld. St. 29 (2019-2020)), er det gjennomført en rekke tiltak i politiet for sikre et mer enhetlig, effektivt og robust politi som leverer likere polititjenester i hele landet. Eksempler på tiltak er opplærings- og kompetansehevingsprogram for å sikre likere oppfølging uavhengig av politidistrikt, utvikling av robuste fagmiljø som gir distriktene bedre forutsetninger for selv å kunne løse kriminalitetsutfordringene samt profesjonaliseringen av operasjonssentralene og felles tjenestekontor som bidrar til bedre ressursplanlegging og –styring i det enkelte distrikt. Førstnevnte tiltak er også noe av forklaringen knyttet til økningen i bruk av koden «ikke kapasitet» for politiets oppdrag i enkelte politidistrikter.
Som informert i svar på spørsmål nr. 2637 om bruk av koden «ikke kapasitet» til representanten Sigbjørn Gjelsvik, opplyser POD at økningen i bruk av koden «ikke kapasitet» bl.a. skyldes bevisstgjøring og endret praksis knyttet til bruk av koden som følge av gjennomføringen av det nasjonale opplæringskonseptet ved operasjonssentralene i 2017. POD opplyser også at den store majoriteten av oppdragene som blir avsluttet med «ikke kapasitet» har lav prioritet i forhold til andre pågående hendelser og at det gjøres en politifaglig vurdering av hvert enkelt oppdrag. Eksempler på oppdrag med denne koden er henvendelser fra publikum om støy og forstyrrelse av natteroen, og er oppdrag som ofte sammenfaller i tid med andre mer alvorlige hendelser som vold på nattestid i helgene.