Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:326 (2020-2021)
Innlevert: 01.11.2020
Sendt: 02.11.2020
Besvart: 09.11.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Satsing på nye marine verdikjeder er blitt nevnt i flere strategidokument, deriblant dyrking av makroalger. Næringen er ung og lovende, og har behov for økt støtte til forskning på viktige områder som næringen har identifisert. Tidligere minister svarte offensivt på en interpellasjon om økt satsing på taredyrking, men ser det ikke igjen i forslag til statsbudsjett.
Hvilke viktigste konkrete tiltak har regjeringen for å følge opp nye marine verdikjeder, og spesielt for å utvikle en robust og bærekraftig tarenæring langs kysten?

Begrunnelse

Viser til interpellasjon 14. november 2019 fra undertegnede:

«Dyrking av tare har potensial til å bli en betydelig kystnæring. SINTEF har estimert en produksjon på 20 millioner tonn innen 2050, med en årlig verdi på 40 milliarder kroner. Det representerer store muligheter for økt verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det bør være et mål for Norge å ta en større del av det europeiske markedet på ca. 900 tonn tørrstoff. Tarenæringen i Norge er i en sårbar og kritisk oppstartsfase. Hvordan vil statsråden gi nødvendig drahjelp slik at tarenæringen blir en ny bærekraftig og lønnsom marin næring?»

Daværende Fiskeri- og sjømatminister svarte positivt på utfordringen.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Regjeringen legger til rette for dyrking av makroalger gjennom tildeling av tillatelser innenfor rammene av akvakulturloven og tilknyttede forskrifter. Departementet mottok de første søknadene om akvakulturtillatelser til dyrking av makroalger i 2012. I årene etter og frem til i dag har en rekke aktører søkt om, og fått tildelt, slike tillatelser. Statistikken til Fiskeridirektoratet viser at det i 2019 var tildelt 475 tillatelser til akvakultur av makroalger fordelt på 97 lokaliteter langs kysten, fra Agder i sør til Finnmark i nord. Videre viser statistikken at 17 selskaper med til sammen 166 tillatelser var i drift i 2019. Erfaringer fra de aktørene som har startet opp produksjon viser at de får til å dyrke sukkertare. Det er imidlertid utfordringer knyttet til håndtering av den dyrkede biomassen samt å utvikle produkter som etterspørres i et marked. Aktører som f. eks. Ocean Forest (samarbeid mellom Lerøy og Bellona) har tidligere justert ned sin produksjon av sukkertare for å ikke bli sittende med biomasse som de ikke får avhendet på en fornuftig måte. Denne type tilbakemeldinger sammen med statistikken fra Fiskeridirektoratet kan tyde på at det per i dag er tildelt mer dyrkingskapasitet til makroalger enn det markedet er modent til å ta imot. Dette tyder på at det ikke er mangel på tildeling av tillatelser som er flaskehalsen for utvikling av denne næringen.
Den offentlige satsingen på nye arter skjer i dag gjennom de ordinære virkemidlene i Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Fra 2015 har Forskningsrådet finansiert 25 prosjekter på nye arter, de fleste gjennom havbruksprogrammet. Dette tilsvarer fra 38 til ca. 52 mill. kr årlig for henholdsvis 2017 og 2019. Det er flest prosjekter på rensefisk og tare, men også prosjekter på mikroalger, copepoder, sjøabbor, polychaeter (børstemark), sjøpølse, kveite og torsk (vedtatt for 2020).
I RNB 2020 foreslo regjeringen å bevilge 333 mill. kroner årlig over tre år til en ny felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva som skal fremme grønn omstilling i næringslivet. Formålet med bevilgningen er å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som samfunnet må bli mer bærekraftige. I 2020 er midlene fordelt med 192 mill. til Norges forskningsråds programmer, 102,5 mill. kroner til Innovasjon Norges og 38,5 mill. kroner til Siva. Det er i budsjettproposisjonen for 2021 foreslått samme fordeling av midlene.
Alle grønne prosjekter innen forskning- og innovasjon, fra helt grunnleggende forskning og frem til løsninger som er klare til å presenteres for markedet, vil kunne søke om støtte gjennom Grønn plattform. Alle bærekraftige bransjer, teknologier og næringer kan søke støtte til sine prosjekter. Nye arter som taredyrking er nevnt som et av flere aktuelle områder det kan søkes om midler til.