Audun Lysbakken (SV): På hvilke måter har norske myndigheter engasjert seg for menneskerettighetssituasjonen i Chile, og har utenriksministeren konkrete tanker om hvordan Norge kan bidra til at menneskerettighetene og de nye demokratiske prosessene i landet respekteres?
Begrunnelse
25. oktober stemte et overveldende flertall av chilenske velgere ja til en ny grunnlovsforsamling. Den gjeldende grunnloven, som ble vedtatt under Pinochet-regimet, garanterer i liten grad for grunnleggende menneskerettigheter, som for eksempel retten til bolig, arbeid, helse og vann. En ny grunnlovsprosess var et sentralt krav under de enorme protestene som startet for drøyt ett år siden.
Det er mange som har ofret mye for at Chile skulle få denne muligheten. Under protestene i 2019 ble det erklært unntakstilstand, og demonstranter ble møtt med overdreven vold fra politiet og militæret. Under protestene ble over 30 mennesker drept, og langt flere skadet eller urettmessig arrestert. Amnesty International viser til at i løpet av halvannen måned måtte 12500 mennesker få akutt behandling for skader de ble påført av politiet. 347 ble påført skuddskader i øynene, og mange av dem mistet synet. Det ble også rapportert om bruk av tortur og seksuell vold.
FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) satte i oktober i fjor i gang en granskning av menneskerettighetssituasjonen i Chile. I rapporten som ble publisert i etterkant ble det uttrykt sterk bekymring for at det var blitt begått et høyt antall alvorlige menneskerettighetsbrudd under protestene. Høykommissæren uttrykte også bekymring for det lave antallet saker som da var blitt tatt opp av chilenske myndigheter, på tross av et svært høyt antall anmeldelser. I løpet av året har lokale menneskerettighetsorganisasjoner, samt Det nasjonale menneskerettighetsinstituttet i Chile, uttrykt sin bekymring for utviklingen. Dette gjelder både frykten for straffefrihet, men også grunnet urovekkende rapporter om at nasjonale politistyrker fortsatt begår uakseptable menneskerettighetsbrudd.
I svarbrevet på mitt skriftlige spørsmål datert 31.10.2019 fremholdt utenriksriksministeren at hun så positivt på at det hadde blitt etablert kontakt mellom OHCHR og chilenske myndigheter. I siste årene har også regjeringen prioritert samarbeid og kontakt med chilenske myndigheter, blant annet gjennom flere offisielle besøk. I denne sammenhengen er det derfor relevant å belyse hvordan norske myndigheter tar opp menneskerettighetsspørsmål med chilenske myndigheter, spesielt i det som må sies å være en brytningstid for landet.