Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:363 (2020-2021)
Innlevert: 06.11.2020
Sendt: 09.11.2020
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 16.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Anerkjenner statsråden at høy andel deltidsstillinger og lav andel vernepleiere utgjør økt risiko for personer med utviklingshemming ved krisesituasjoner, og hvordan vil statsråden bidra til å bedre beredskapssituasjonen for denne gruppa?

Begrunnelse

I rapporten “Ingen tid å miste” avdekker FO og NAKU manglende kompetanse og utbredt bruk av deltid i tjenester til personer med utviklingshemming. Kun 10,7 prosent av de ansatte er utdannede vernepleiere, utdanningen opprettet for å bistå denne gruppen. Det er vernepleieren som har den helhetlige helse og sosialfaglige kompetansen og fag- og veiledningsansvar i tjenesten. Vernepleiere er nøkkelen for at personer med utviklingshemming skal få tjenestene de trenger. Kun 10,7 % vernepleiere er svært sårbart, og vi ser dessverre alt for ofte avvik når fylkesmann og helsetilsyn fører tilsyn. Totalt mangler Norge mer enn 20 000 vernepleiere i tjenester til personer med utviklingshemming.
Rapporten viser utbredt bruk av deltid i disse tjenestene. Dette svekker kvaliteten i tjenestene til brukerne som trenger forutsigbarhet og få kontaktpersoner, og skaper også økt risiko for smittespredning. Den første bølgen av Covid 19-viruset viste oss at utstrakt bruk av deltid ga økt smittefare fordi flere personer potensielt bringer smitte til arbeidsplassen og til brukerne. Dette er bekymringsfullt når smitten igjen øker i samfunnet, og vi vet at flere personer med utviklingshemming har nedsatt immunforsvar. Derfor utgjør smitte en større risiko.
Den lave andelen med formell kompetanse, utgjør også en fare for faglig forsvarlighet, spesielt ved pandemier.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg deler stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes` syn på at vernepleiere innehar sentral kompetanse i arbeid med personer med utviklingshemming. Personer med utviklingshemming er en brukergruppe der mange har flere og komplekse tilstander, og der det er stort behov for kompetanse. Jeg deler også hans bekymring for smitte av sårbare grupper.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vernepleiere utgjør 16,4 prosent av årsverkene i boliger for utviklingshemmede. Antallet økte med fire prosent mellom 2018 og 2019. Selv om det er behov for flere vernepleiere i arbeid med personer med utviklingshemming, vil jeg også påpeke at personellgruppen som jobber i boliger for personer med utvikligshemming har sammensatt bakgrunn og kompetanse. Helsefagarbeidere utgjør nå den største personellgruppen, med 30,8 pst. av alle årsverk. I perioden 2015 til 2019 har det også vært en økning av personell med høyere utdanning i slike boliger. Ergoterapeuter har økt med 26 pst., miljøterapeuter/pedagoger med 23,8 pst. og sosionomer/barnevernspedagoger med 30,7 pst. Dette vurderer jeg som en positiv utvikling.
Jeg stiller spørsmål ved stortingsrepresentantens påstand om at det mangler 20 000 vernepleiere i tjenester til utviklingshemmede. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2019 var totalt 18 651 årsverk i boliger for utviklingshemmede i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, hvorav 3058 årsverk vernepleiere og 10 315 årsverk med andre helse- og sosialutdanninger. Jeg mener det er viktig med et fortsatt tverrfaglig tilbud i tjenestene til utviklingshemmede, og at det er viktig at også andre faggrupper enn vernepleiere jobber i disse tjenestene. Slik sett vil 20 000 flere vernepleiere i disse tjenestene virke i overkant høyt. Jeg er imidlertid enig i at det er behov for flere vernepleiere i tjenestene til utviklingshemmede. I NAVs bedriftsundersøkelse i 2019 er mangelen på vernepleiere for alle næringer estimert til å være 700.
Kompetanseløft 2020 har vært regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Om lag 120 000 ansatte i omsorgstjenestene fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning med tilskudd fra Kompetanseløft 2020 i perioden 2016-2020. Kompetanseløftet har bestått av om lag 60 tiltak, der flere har rettet seg mot tjenestene til personer med utviklingshemming. Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse har utviklet Mitt livs ABC – et kompetansehevende tiltak for ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Ved utgangen av 2019 hadde 2343 personer fullført dette kompetansetiltaket. I 2020 ble det også ferdigstilt en e-læringsmodul for “Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemming“.
Jeg er enig med stortingsrepresentanten i at høyt omfang av deltid er en utfordring i disse tjenestene. Vernepleiere har i gjennomsnitt en stillingsbrøk på 94 pst. Det er imidlertid fortsatt en høy andel deltidsstillinger blant helsefagarbeidere og personell uten helse- og sosialfaglig utdanning. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har vært preget av deltidsarbeid i flere tiår. Deltidsarbeid medfører konsekvenser for tjenestene og brukerne og en høy andel deltidsansatte er en av de største utfordringene i de kommunale omsorgstjenestene. Under koronasituasjonen har vi sett betydningen av heltid og av at personell jobber på ett tjenestested.
Kompetanseløft 2025 etterfølger Kompetanseløft 2020, og ble presentert i forbindelse med Prop. 1 S for 2021. Jeg vil løfte opp etablering av en heltidskultur i tjenestene, redusert vikarbruk og derigjennom økt kontinuitet i bemanningen, som noen av temaene vi særlig vil jobbe videre med i planperioden 2021-2025.