Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:365 (2020-2021)
Innlevert: 06.11.2020
Sendt: 09.11.2020
Besvart: 11.11.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Viser til leserbrev fra Høyre i Gudbrandsdølen Dagningen 6. november og Avisa Valdres 4. november.
Stemmer det at ingen domstoler blir lagt ned som selvstendige domstoler, kan statsråden garantere at rettsstedene vil være intakt og bli rustet opp for å kunne være fungerende arbeidsplass og rettslokaler i lang tid framover, eller vil kommunene etter Domstolloven § 25 risikere å måtte ta kostnaden med å ivareta og stille med egna rettslokaler ved behov lokalt?

Begrunnelse

Domstolloven § 25, andre ledd: "Dersom ikke staten stiller rettslokale til rådighet, skal vedkommende kommune eller kommuner skaffe rettslokale og nødvendige andre rom på rettssted som nevnt i første ledd, og dessuten sørge for oppvarming, lys, renhold og utstyr i rommene. Utgiftene til dette dekkes i alle tilfelle av vedkommende kommune eller kommuner."

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det stemmer at ingen av stedene der domstolene i dag er lokalisert vil bli lagt ned. Forslaget i Prop. 11 L (2020-2021) innebærer at alle dagens rettssteder, både store og små, vil bli organisert i større enheter (rettskretser) og at alle rettsstedene innenfor de nye rettskretsene er likestilte. Det altså ikke slik at noen nedlegges og andre består – alle består i nye organisasjoner. Regjeringen foreslår å innføre en hovedregel om lokal behandling av sakene. Det vil sikre aktivitet ved samtlige rettssteder, og samtidig bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene. Regjeringen forutsetter at alle dagens bemannede rettssteder skal ha både dommere og saksbehandlere. Det er altså lagt til grunn et strengere krav til bemanning i Prop. 11 L (2020-2021) enn det som ble foreslått i høringsbrevet. Viktigere er det imidlertid at de nye rettskretsene legger til rette for at flere saker kan behandles på mindre rettssteder, som i dag ofte har ledig kapasitet. Det er tilstrekkelig saksinngang som først og fremst gjør at rettsstedene vil være velfungerende og attraktive arbeidsplasser.
Regjeringen foreslår å opprettholde en desentralisert domstolstruktur. En konsekvens av dette er at uhensiktsmessige rettslokaler må rustes opp i tiden fremover. I den sammenheng viser jeg til regjeringens budsjettforslag for 2021, hvor regjeringen foreslår å utvide prosjektet Digitale domstoler til alle dagens domstoler, noe som innebærer at alle dagens rettssteder vil omfattes av prosjektet. Digitaliseringssatsingen må ses i sammenheng med regjeringens forslag til ny struktur og forslaget til bemanningsøkning, som er en helhetlig satsing på domstolene.
Forslaget om å utvide rettskretsene vil ikke føre til nye kostnader for kommunene, eller økt bruk av kommunale lokaler sammenlignet med dagens rettskretsinndeling. Det er en lang og entydig tradisjon for at det er staten som finansierer rettsstedene. Hjemmelen i domstolloven § 25 annet ledd benyttes i svært liten grad for de alminnelige domstolene. Regjeringens forslag til ny domstolstruktur endrer ikke dette.