Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:408 (2020-2021)
Innlevert: 11.11.2020
Sendt: 12.11.2020
Besvart: 17.11.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvorfor foreslår regjeringen å utvikle en helt ny kompensasjonsordning laget og forvaltet av Brønnøysundregisteret når Skatteetaten allerede har en løsning som kan tas i bruk innen kort tid, og har Skatteetaten stilt seg beredt ovenfor statsråden til å forvalte den nye ordningen?

Begrunnelse

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S Tillegg å opprette en kompensasjonsordning for næringslivet utviklet og forvaltet av Brønnøysundregisteret. Den forrige kompensasjonsordningen ble forvaltet av Skatteetaten som allerede har et utviklet system som antakeligvis kan tas i bruk innen kort tid, mens regjeringen i proposisjonen fastslår at Brønnøysundregisteret ikke vil ha en ordning på plass før januar 2021. Forvaltningen og utviklingen av den nye ordningen skal etter regjeringens forslag koste 25 mill. kroner. Regjeringen begrunner valget av Brønnøysund delvis ved behovet for å skjerme Skatteetatens virksomhet, og delvis med at det i den nye ordningen skal være større grad av kontroll i forkant av søknaden. Spørsmålsstiller ønsker derfor å vite om Skatteetaten selv at vurdert det slik at de var beredt til å håndtere den nye ordningen. I tillegg merker spørsmålsstiller seg at Skatteetaten på sine nettsider oppgir å ha avslått hele ⅓ av søknadene i den gamle ordningen, noe som tilsier at Skatteetaten også kan sikre større grad av før-kontroll. Spørsmålsstiller mener at det bør være en bærende politisk prinsipp at bedriftene som trenger kompensasjon skal få utbetalt dette så fort som mulig for å unngå unødvendige konkurser.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I lys av situasjonen for norsk næringsliv foreslår regjeringen en ny bred kompensasjonsordning for næringslivet for perioden 1. september 2020 til og med 28. februar 2021, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020-2021).
Det er foreslått at den nye ordningen, lagt frem i Prop. 31 L (2020–2021), skal bygge på regelverket fra den opprinnelige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall lagt frem i Prop. 70 LS (2019−2020), men med enkelte forenklinger i regelverket. I arbeidet med å etablere den nye ordningen bygges det på erfaringer fra den tidligere ordningen. Den opprinnelige ordningen i Skatteetaten var basert på automatisk saksbehandling og stor grad av etterkontroll. Etterkontroll er ressurskrevende. I den nye ordningen legges det opp til at en vesentlig del av kontrollen skal skje før utbetaling av støtte, ved revisorbekreftelse. Krav om revisorbekreftelse anses som et viktig prinsipp og er for øvrig også innført i tilsvarende ordninger i våre nordiske naboland. I tillegg bidrar økt kontroll før utbetaling trolig til å redusere misbruk, og til å redusere omfang av justeringer og tilbakebetalinger av tidligere utbetalt støtte i etterkant. Samtidig har det i arbeidet med den nye ordningen vært lagt vekt på at endringene ikke skal være for omfattende, ettersom bedrifter og revisorer/regnskapsførere allerede er kjent med den gamle ordningen. Regjeringen mener de endringene som er foreslått balanserer dette hensynet i tilstrekkelig grad og gir bedriftene forutsigbarhet i form av å kunne beregne hva de kan påregne å få i støtte.
Regjeringen vurderer at det er mest hensiktsmessig å plassere forvaltningsansvaret hos Brønnøysundregistrene. Brønnøysundregistrene vil kunne bygge på det forarbeidet som allerede var gjort for å etablere en kompensasjonsordning for reiselivet, som også bygget på stor grad av forhåndskontroll før utbetaling. Det ville uansett tatt noe tid før utbetalingene kunne ha kommet dersom den forrige kompensasjonsordningen skulle blitt startet opp igjen i Skatteetaten. For søknadsmånedene september og oktober 2020 vil etaten trolig kunne håndtert søknader og starte utbetaling i løpet av desember, forutsatt at innretningen på den forrige ordningen ble lagt til grunn. Søknadsomfang for september og oktober antas å være sammenlignbart med august og juni, hvor aktiviteten i økonomien var nokså god, og antall bedrifter som søkte om støtte under ordningen var betydelig lavere enn i månedene mars-mai. For å minimere risiko for misbruk og for å begrense omfang av tilbakebetalinger og justeringer av støtte i etterkant, er det i den nye ordningen, som allerede nevnt, lagt til grunn at selskapene bekrefter informasjonen i sin søknad ved revisorattest på søknadstidspunktet og som kontrolleres før utbetaling. Vi mener dette er en viktig endring. Dersom den nye ordningen skulle vært plassert i Skatteetaten, ville det medført større behov for endringer og det er uklart hvor lang tid det ville tatt før en slik ordning kunne åpnes for søknader. Det er lagt opp til at Brønnøysundregistrene kan motta søknader for september–desember i januar 2021, og for januar-februar i mars 2021. Til sammenligning har Sverige også nylig forlenget sin kompensasjonsordning for månedene august til oktober og også her vil utbetalingene for disse månedene skje på nyåret.
Regjeringen har i valg av forvalter lagt vekt på å skjerme Skatteetatens arbeid med kontroll av skattefastsettingen og med å sikre skatteinntektene. Skatteetaten er allerede preget av koronapandemien i form av redusert kontroll- og innkrevingsaktivitet og oppfølging av regjeringens krisepakker. Ifølge Skatteetaten er etatens evne til å sikre skatteinngangen og muligheter til å redusere risiko for manglende etterlevelse utfordret. Skatteetaten har brukt, og vil fortsatt bruke, mye ressurser på den forrige kompensasjonsordningen, lønnsstøtteordningen og andre koronatiltak. Som følge av arbeidet med kompensasjonsordningen, har Skatteetaten blant annet vært nødt til å omdisponere en rekke ressurser fra etatens risikobaserte innsats, herunder kontrolloppgavene. Dette har gått utover etterkontroller på viktige områder og arbeidet mot skattekriminalitet. Etaten forventer at omprioriteringene vil medføre vesentlige konsekvenser i form av tapt skatteproveny. Kontroll av skattefastsettingen og hensynet til like konkurransevilkår er spesielt viktig i en tid med krevende økonomiske forhold for mange virksomheter. Dette understøttes av en undersøkelse Skatteetaten nylig har gjennomført om skattyteres holdninger til unndragelse i krisetid. Svarene viser nesten en tidobling i aksept for skatteunndragelser for å unngå konkurs eller redde arbeidsplasser. Omdisponering av ressurser har også påvirket fremdriften på IKT-prosjekter som skal bidra til å sikre fremtidens skatteproveny. I tillegg medfører den midlertidige utsettelsesordningen og en rekke utsatte betalingsfrister på skatte- og avgiftsområdet i 2020, behov for omfattende oppfølging fra etaten på innkrevingsområdet fremover. Konsekvensene av å legge en ny kompensasjons-ordning til Skatteetaten ville medført ytterligere press på etaten og derav risiko for ytterligere svekkelse av viktig kontrollarbeid, arbeidet med å bekjempe skattekriminalitet, risiko for ytterligere tap i skatteinntekter og fare for redusert tillit til Skatteetaten.
Selv om Skatteetaten ikke skal forvalte den nye ordningen vil etaten bidra i form av rådgivning, overføring av kompetanse og veiledningsmateriell som kan gjenbrukes fra den tidligere ordningen.