Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:437 (2020-2021)
Innlevert: 13.11.2020
Sendt: 16.11.2020
Besvart: 23.11.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hvorfor vil ikke regjeringen tillate landsdekkende organisasjoner som Norges Blindeforbund å drive sine landslotterier som digitale lotterier, for å legge til rette for at deres publikum og støttespillere kan benytte seg av PC, nettbrett og andre plattformer som er mest praktisk og tilgjengelig i en moderne hverdag, og er statsråden enig i at å ikke tillate digitale lotterier vil gjøre at slike frivillige organisasjoner får inn mindre inntekter til sitt viktige arbeid?

Begrunnelse

I 2017 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak vedrørende digitale lotterier:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»

I flere år jobbet Norges Blindeforbund sammen med andre store landsdekkende organisasjoner for å få gjennomslag for en forskriftsendring for landslotteriene, slik at disse også kunne selges digitalt via, pc, nettbrett og mobil. En slik løsning ville gjort slike foreningers landslotterier mer tilgjengelige, slik at de ikke ville vært avhengige av utsalgssteder. Endringen ville også vært en modernisering av regelverket i tråd med folks endrede vaner når det kommer til bruk av mobil og internett for flere gjøremål. Det er bare å vise til hvordan det offentlige selve både legger til rette for og oppfordrer folk til å benytte offentlige tjenester og levere diverse skjemaer online.
Det er derfor med stor skuffelse og uforståelighet at organisasjoner som Blindeforbundet har lest at regjeringen ikke ønsker å tillate dem å ha digitale lotterier.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Etter forskrift om lotterier mv. kan det ikke gis lotteritillatelse til lotterier med interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett. Med interaktive trekninger menes lotterier der trekning skjer på det tidspunkt spilleren selv velger og på dennes bestilling. Bakgrunnen for forbudet er at interaktive trekninger anses å medføre en høyere fare for spilleavhengighet.
Ansvarlighet er det fremste målet i norsk pengespillpolitikk. I lys av UiBs nylig publiserte befolkningsundersøkelse "Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge i 2019" anser jeg det som problematisk å åpne opp for mer spill via internett og mobil. Sammenlignet med den forrige undersøkelsen i 2015, viser undersøkelsen en økning i pengespillproblemer blant befolkningen i Norge. I rapporten antas det at økningen blant annet skyldes at pengespill er lettere tilgjengelig på internett enn før, og at flere i dag bruker mobiltelefonen som spillterminal.
I Norge har vi valgt en enerettsmodell på pengespillfeltet. For at en slik monopolordning skal være tillatt etter EØS-retten, må vi kunne godtgjøre at ordningen er egnet og nødvendig for å oppnå de legitime hensyn som modellen er ment å ivareta. Disse legitime hensynene er primært hensynet til å begrense spilleproblemer. Økonomiske hensyn, herunder å skaffe inntekter til gode formål, er kun tillatt som en gunstig sidevirkning av å ha en monopolordning, og kan ikke gå foran hensynet til å begrense spilleproblemer. Opphever vi forbudet mot interaktive trekninger, må vi med andre ord kunne godtgjøre at dette ikke er å sette økonomiske hensyn foran ansvarlighet.
De norske enerettsaktørene, Norsk Tipping og Rikstoto, har som samfunnsoppdrag å kanalisere befolkningens spillelyst inn til sine regulerte tilbud, for å forhindre at nordmenn i stedet benytter seg av utenlandske tilbud som er underlagt mindre ansvarlighetstiltak og som dermed medfører en høyere risiko for spilleproblemer. En viss liberalisering av det lovlige spilltilbudet kan derfor forsvares ved at det er nødvendig å gjøre spillene attraktive nok til at nordmenn ikke i stedet velger å spille hos de utenlandske spillselskapene.
Det er imidlertid utfordrende å skulle forsvare en oppheving av forbudet mot interaktive trekninger ut i fra et kanaliseringsbehov. Konkurransen fra utenlandske pengespill er først og fremst et problem når det gjelder casino- og sportsspill på nett, ikke når det gjelder lotterikonsepter som f.eks. digitale skrapelodd. På lotteriområdet er det allerede etablert flere norske digitale konsepter som gjør det svært bra i konkurransen med utenlandske tilbud. Ut ifra kanaliseringshensyn er det derfor neppe behov for å utvikle flere digitale lotterier som kan spilles rett fra lomma til enhver tid. I tillegg vil dette som nevnt øke risikoen for problemspilling.
EFTA-domstolen har akseptert at samfunnsnyttige organisasjoner kan tilby visse pengespill i et begrenset omfang som et supplement til enerettsaktørenes tilbud. Jo større privat lotterimarked vi åpner for, desto større risiko vil det imidlertid være for at dette tilbudet ikke lenger anses for å være av "begrenset omfang". Også dette taler imot å åpne for at andre enn enerettsaktørene kan tilby digitale lotterier, da det vil kunne føre til en utvidelse av det private lotterimarkedet.
På bakgrunn av dette mener jeg det ikke bør åpnes for at flere aktører kan tilby digitale lotterier med interaktive trekninger. Dette vil medføre økt risiko for spilleproblemer, samtidig som det vil øke risikoen for at enerettsmodellen ikke lenger vil bli ansett for å oppfylle de EØS-rettslige vilkårene for å kunne ha en slik ordning.
Endelig vil jeg tilføye at selv om det ikke er tillatt med interaktive trekninger, er det tillatt at organisasjoner bruker Facebook eller lignende plattformer for distribusjon av lodd, for eksempel ved å gi beskjed der om at man ønsker å kjøpe lodd, for deretter å bli skrevet inn i en loddbok. Betaling via Vipps e.l. er også akseptert. Dette er et digitalt potensial som organisasjonene kan benytte i større grad enn i dag, og som åpner for at de private lotteriene lettere kan tilpasses en moderne hverdag.
Jeg vil avslutningsvis minne om at hovedmålet med den norske pengespillpolitikken er å sikre ansvarlige pengespill og motvirke spilleproblemer, ikke å skaffe inntekter til gode formål.