Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:449 (2020-2021)
Innlevert: 13.11.2020
Sendt: 16.11.2020
Besvart: 20.11.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Er det, eller har det vært slik, ifølge opplysninger i media i midten av oktober, at deler av den statlige støtten til Hurtigruten gikk med til å betale TDR Capitals gjeld ifm. aksjeoppkjøp og nye explorer-skip, og ikke til faktisk drift av Kystruten?

Begrunnelse

Hurtigruta/kystruta er en viktig det av passasjer- og varetransport langs kysten mellom Bergen og Kirkenes. Det er viktig å opprettholde kystruta med anløp ved alle 34 havnene også i framtida.
I midten av oktober ble det i media sagt at da majoriteten av aksjene i Hurtigruten ble solgt til britiske TDR Capital (for knapt 3 mrd.), så førte TDR gjelda for aksjekjøp tilbake til selskapet, noe som ikke er lov for tilsvarende norske selskap. TDR har også bygd 3 nye explorer-skip til anslagsvis 9 mrd. I tillegg bruker de midler på å drifte selve Kystruten, som er den delen som utgjør den tradisjonelle driften langs norskekysten med gods og passasjerer.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Hurtigruten har informert Samferdselsdepartementet om følgende: Silk Bidco AS' oppkjøp av Hurtigruten ASA i januar 2015 ble gjennomført i henhold til norske regler for børsnoterte selskaper. I forbindelse med oppkjøpet ble alt av rentebærende gjeld i Hurtigruten ASA refinansiert med ny gjeld, noe som er normalt i forbindelse med denne type transaksjoner. Siden TDR Capital ble majoritetseier i Hurtigruten har det ikke blitt betalt ut utbytte fra Hurtigruten til eierne. All inntjening har ifølge Hurtigruten blitt reinvestert i selskapet, blant annet til oppussingen av skipene som går i kystruten.
Hurtigruten rapporterer årlig alle inntekter og kostnader knyttet til driften av kystruten i henhold til et regnskapsmessig skille mellom kystrutevirksomheten og annen virksomhet i konsernet. For det første skilles forretningsområdet kystruten fra forretningsområdet Explorer, og for det andre er det et skille mellom det statlige kjøpet og den øvrige virksomheten innenfor forretningsområdet kystruten. Dette regnskapsmessige skillet er gjenstand for årlig revisjon av ekstern revisor.
I henhold til årsrapporten til kystruten for 2019 koster den direkte driften av de 11 kystruteskipene årlig over 1,86 milliarder kroner (kapasitetskostnader før passasjerkostnader) slik at statens kjøp av tjenester ikke alene er nok til å finansiere driften av skipene som blir brukt i kystruten.