Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:611 (2020-2021)
Innlevert: 22.11.2020
Sendt: 30.11.2020
Besvart: 08.12.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden informere om arbeidet med utvikling av en strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre, og om hvilke tiltak han umiddelbart vil sette inn for å forhindre under- og feilernæring blant eldre som mottar omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjeneste?

Begrunnelse

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har bedt norske myndigheter umiddelbart redusere akutt underernæring av eldre som mottar omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, i nært samarbeid med kommunene. Videre etterspør denne komitéen en nasjonal strategi for god ernæring av eldre ved sykehjem og hjemmetjenesten, med tilstrekkelige finansielle ressurser til gjennomføringen.
Tidligere har Riksrevisjonen konkludert med at det er behov for å styrke arbeidet for å forebygge og behandle underernæring blant eldre.
I Folkehelsemeldinga «Gode liv i eit trygt samfunn» (2018-2019) stadfestes det at hver tredje person som bor på sykehjem og hver fjerde mottaker av hjemmesykepleie er underernært eller i risiko for å bli underernært. Stortingsmeldingen påpeker at hovedutfordringene er mangel på systematisk oppfølging, mangel på sosial interaksjon og for lite vekt på miljøet rundt måltidet. Denne meldingen sier at regjeringen vil komme med en nasjonal strategi for ernæring for eldre.
Vi vet at det er høyere dødelighet blant eldre som smittes av koronaviruset enn befolkningen for øvrig. Samtidig vet vi at underernæring kan føre til økt sykelighet og dødelighet, og at dette ofte er underbehandlet og undervurdert. Aftenposten hadde 24. januar i år en lang artikkel om Marie-Louise von Heimburg Graf (91) som døde dehydrert og underernært 47 dager etter at hun kom på Bråset bo- og omsorgssenter. Artikkelen føyer seg inn i en rekke artikler i media om underernæring de siste månedene før utbruddet av Covid-19 i Norge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen er godt kjent med de utfordringene som skisseres når det gjelder underernæringsproblematikk og utfordringer i mat- og ernæringsoppfølgingen i sykehjem og hjemmetjenester.
Regjeringen utarbeider i 2020 en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet mat og måltider i Leve hele livet. Systematisk ernæringsarbeid er en løsningene i kvalitetsreformen Leve hele livet og handler om å følge opp den enkeltes ernæringsbehov for å unngå under- og feilernæring. Regjeringen vil forsterke innsatsen for å sikre at grunnleggende behov for ernæring blir fulgt opp på en helthetlig og koordinert måte. Strategien skal særlig legge vekt på det systematisk ernæringsarbeidet, kompetanse og en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes behov og ønsker.
Regjeringen har allerede igangsatt en rekke tiltak og innsatser for å bidra til gode mat- og måltidsopplevelser og forebygge feil- og underernæring blant eldre som mottar helse- og omsorgstjenester. Gjennom Kompetanseløft 2020 er det bevilget årlig om lag 1,5 milliarder kroner til kompetanseheving, blant annet til å øke ansattes ernæringskompetanse. Ernæring inngår i Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker og i arbeidet med trygghetsstandard for sykehjem. Reviderte retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring vil publiseres i 2021.
Koronasituasjonen og tilhørende smitteverntiltak har påvirket mange brukere. Det har påvirket vanlige aktiviteter og sosiale treffpunkt, som ofte innebærer måltidsfellesskap. Regjeringen har tatt flere grep for å motvirke sosial isolasjon og ensomhet. Det er blant annet i 2020 bevilget 75 mill. kroner til en tilskuddsordning for å legge til rette for at frivillige organisasjoner kan opprettholde sine tilbud til sårbare grupper. Disse midlene kan også inkludere tiltak innen måltidsfelleskap.
Regjeringen har i Prop 1 S (2020-2021) foreslått å bevilge 5 mill. kroner til et tre-årig modellutviklingsprogram "klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten". Tilskuddet skal bidra til å utvikle ulike modeller for hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan benyttes som ressurs i det systematiske mat- og ernæringsarbeidet. Modellutviklingsprogrammet skal vektlegge tverrfaglig samarbeid mellom ansatte i kjøkken og ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å sikre en mat og ernæringsoppfølging som er i tråd med brukers egne ønsker og behov og nasjonale anbefalinger. Tiltaket vil inngå som et tiltak i ernæringsstrategien og er den del av oppfølgingen av Leve livet.
Videre er det i Prop 1 S (2020-2021) foreslått bevilget midler til innovasjonstiltak, hvor blant annet mat og måltidsfelleskap inngår. Vi har også i Prop 1 S (2020-2021) foreslått en engangsbevilgning på 60 mill. kroner til økt aktivitet og deltakelse for eldre, herunder tilskudd til spisevenner på 20 mill. kroner. Dette tiltaket inngår også som en del av "Gyldne måltidsøyeblikk" som er en del av Landbruk- og matdepartementets satsning på mat og måltider til eldre og sees i sammenheng med tiltak som bidrar til å motvirke ensomhet blant eldre.
Regjeringen vil gjennom den kommende ernæringsstrategien strategien og tiltakene i den bidra til at modeller for god ernæringspraksis blir spredt og satt i system. En systematisk, målrettet innsats for å forebygge underernæring vil både gi helsemessige gevinster for den enkelte og være kostnadsbesparende for samfunnet. Tiltak og løsninger som bidrar til god ernæringspraksis for eldre vil også være universelle og gjelde for alle.
Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien på nyåret i 2021.