Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:578 (2020-2021)
Innlevert: 26.11.2020
Sendt: 26.11.2020
Besvart: 01.12.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Det skjer en storstilt sentralisering av statlige arbeidsplasser.
Om de ansatte som nå jobber ved Kystverket sitt beredskapssenter mot akutt forurensning fra avdelingskontoret i Kabelvåg skal sentraliseres til Horten, hvor mye mer vil det koste å reise nordover for å gjøre de oppgavene de i dag utfører i kystfylket Nordland, hva betyr det for beredskapen i nord, og er det klokt å flytte arbeidsplasser fra nord til sør når fraflyttingen i Nordland er stor?

Begrunnelse

Kystverket sitt beredskapssenter mot akutt forurensning har hovedkontor i Horten, og avdelingskontor i Bergen, Tromsø, Ålesund og Kabelvåg. Disse kontorene ble opprettet for å være tettere på eventuelle forurensningskatastrofer. Nå blir kontorene i Bergen, Ålesund og Kabelvåg lagt ned. Flere fagfolk er skeptiske til nedleggelsen: Eksempelvis sier Spesialrådgiver i Bergen brannvesen sier det har vært en fordel med lokal tilstedeværelse fra Kystverket.
Det skjer en storstilt sentralisering av statlige arbeidsplasser. Av den totale økninga på 21 259 statlige arbeidsplasser siden 2013 så har 92,4 prosent kommet i sør. Kun en av 13 nye arbeidsplasser har kommet til Nord-Norge.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Kystverket ivaretar den statlige beredskapen mot akutt forurensning og skal sikre beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av kommunal eller privat beredskap. Den lokale beredskapen ivaretas av den enkelte kommune og alle landets kommuner deltar i Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA). Disse utvalgene har som formål å støtte og bistå kommunene i håndtering av hendelser med akutt forurensning som overstiger den enkelte kommunes kapasitet og beredskap. En av Kystverkets viktigste oppgaver som forurensningsmyndighet er å sørge for at privat, kommunal og statlig beredskap samordnes i et nasjonalt beredskapssystem. Samordning mellom stat, IUA og kommune ledes fra Kystverket i Horten, og ansatte lokalisert i Kabelvåg har oppgaver knyttet til dette. Denne oppgaven vil videreføres av de samme ansatte, selv om de nå får arbeidssted i Horten.
Det er svært viktig at Kystverket er en kostnadseffektiv etat med robuste fagmiljøer - også på området for beredskap mot akutt forurensning. Kystverket går fra å være inndelt i regioner til å bli funksjonsorganisert fra 1. januar 2021. Formålet med omorganiseringen er blant annet å samordne fagligmiljøer, gjøre de mer robuste og effektive samt å redusere fjernledelse. Jeg mener det vil være positivt og effektivt at relaterte fagfelt plasseres inn under samme virksomhetsområde. Kystverket er en relativt liten organisasjon, og etablering av flere enheter og nivåer vil være mer kostnadsdrivende enn for større organisasjoner. Flytting av ansatte fra Kabelvåg til Horten vil medføre periodevis noe økte reisekostnader knyttet til aktivitetene relatert til oppfølging av regionale ressurser, men dette vil bli mer enn oppveid av effektiviseringen omorganiseringen totalt medfører.
Ved skipsulykker eller nesten-ulykker langs kysten er det den lokale og regionale beredskapen som er ryggraden i beredskapen mot akutt forurensning. Ved større hendelser vil Kystverket etablere en statlig aksjon, samtidig med at kommunene, IUA og eventuelle private aktører har en aksjons- og bistandsplikt ved slike hendelser. Flytting av to stillingshjemler fra Kabelvåg til Horten vil ikke påvirke beredskapsevnen lokalt eller regionalt.
Jeg mener det er viktig å sørge for å opprettholde statlige arbeidsplasser i Nord-Norge. Derfor har regjeringen sørget for at omorganiseringen i Kystverket medfører en netto økning av antall arbeidsplasser til Nordland, og i sum en netto flytting av arbeidsplasser fra Sør-Norge og til de to nordligste fylkene.