Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:598 (2020-2021)
Innlevert: 29.11.2020
Sendt: 30.11.2020
Besvart: 07.12.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Saltdal kommune har anmodet om gjenopptakelse av sak 10/2020 i Klagenemnda for stedsnavnsaker. Saltdal kommune mener at Kulturdepartementets intensjoner med lovendringen som i 2019 ble gjort vedrørende § 4 i Stedsnavnloven ikke er fulgt godt nok opp i denne saken, fordi lokale innspill ikke blir tatt på alvor.
Ser ministeren at intensjonen ved lovendringen ikke følges opp, og kan saken gjenopptas med en intensjon om at vedtaket endres slik at navnet på fjellet blir Tjernfjellet, og navnet på tunnelen blir Tjernfjelltunnelen?

Begrunnelse

I lov om stedsnavn står det i §4 (Regler om skrivemåten) at: (sitat):

«Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk, samisk og kvensk. Skogfinske stadnamn på Austlandet følgjer norske rettskrivingsprinsipp.
Har skrivemåten vore lenge i bruk, og er vel kjend og innarbeidd, kan ein fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivingsprinsipp.»

Den siste setningen i sitatet ble tatt inn i lovteksten da Stedsnavnloven sist ble revidert 1. juli 2019, og kan etter Saltdal kommunes mening ikke oppfattes på annen måte enn at dersom man har et navn som vel kjent og innarbeid skal dette kunne gå foran gjeldende rettskrivning og rettsskrivningsprinsipp.
Da Kulturdepartementet iverksatte prosessen med revisjon av loven ble det presisert at målet med revisjonen var at kommunene skulle få større frihet i stedsnavnavgjørelser. Setningen «Har skrivemåten vore lenge i bruk, og er vel kjend og innarbeidd, kan ein fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivingsprinsipp» har tidligere stått i lovens forskrift, men ikke i selve lovteksten. Kulturdepartementets presiserte videre i sitt høringsbrev til lovendringen at hensikten med å løfte denne unntaksregelen fra forskrift til lovtekst er et signal om at det skal praktiseres oftere enn det som har vært praksis til nå. I høringsbrevet til lovendringen står det videre at den forventede konsekvensen er at rettstilstanden endres, dvs. at man forventer at kommunene i større grad skal kunne få bestemme stedsnavn i sin kommune når skrivemåten har vært lenge i bruk og er vel kjent og innarbeidet.
I denne konkrete saken mener Saltdal kommune med bakgrunn i Stedsnavnslovens §4 andre avsnitt at skrivemåten Tjernfjellet må velges. Tjernfjellet er så innarbeid gjennom de siste 30 års arbeid for å få realisert tunnelen at det etter kommunens syn vil være galt dersom man nå ikke skal ha dette navnet på fjellet og at tunnelen får navnet Tjernfjelltunnelen.
Og det er ikke tilfeldig at det er navnet Tjernfjellet som har vært brukt i hele prosessen fram mot realiseringen av tunnelen.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Stedsnavnloven er både en språklov og en kulturminnelov, som sikrer at nedarvede samiske, norske og kvenske stedsnavn blir videreført i aktiv bruk av det offentlige. Virkemiddelet for vern er offisiell normering, som tar vare på det språklige innholdet i navnet, slik at vi, når vi leser det på skilt forstår hva navnet forteller oss. God forvaltning av stedsnavn har også en viktig beredsskapsside. Uten offisiell normering vil viktige orienteringspunkt på kart og GPS miste praktisk verdi.
Det er Kartverket som er vedtaksmyndighet for naturnavn. Kommunen vedtar etter § 7 navn på "tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, kommunale anlegg o.l. og vedtek skrivemåten av offisielle adresser". Språkrådet gir tilråding om skrivemåte før vedtak.
I § 4, som spørsmålet gjelder, gir stedsnavnloven regler for hvordan skrivemåten skal fastsettes. Hovedregelen er at man skal ta utgangspunkt i lokal uttale. Lokal uttale bærer språkhistorien og kan gi samtiden informasjon om hva navnet betyr. Skrivemåten skal være i tråd med gjeldende rettskriving, og ikke medvirke til å skjule meningsinholdet i navnet. Unntaksregelen i stedsnavnloven § 4 åpner likevel opp for å velge en skrivemåte som avviker fra gjeldende rettskriving. Vilkåret er at denne skrivemåten har "vore lenge i bruk" og er "vel kjend" og "innarbeidd". Hensikten med å flytte regelen fra forskrift til lov i 2019 var å sikre at denne unntaksregelen skulle praktiseres oftere. Bakgrunnen var at i noen saker har kommunene ønsket en skrivemåte som ligger utenfor rettskrivningen. Departementet mente at slike ønsker måtte systematisk komme i betraktning når lokale ønsker tilsa det. Jeg er opptatt av at intensjonen følges opp, og at Kartverket og Språkrådet har gode rutiner for å sikre dette.
Kartverket og Språkrådet opplyser at de etter lovendringen i 2019 systematisk har vurdert unntaksregelen i alle saker der den er relevant. Det gjelder også i den aktuelle saken om Kjernfjellet vs. Tjernfjellet. Kartverket og Språkrådet skal i slike vurderinger veie ulike hensyn mot hverandre og lovforarbeidene gir føringer for hvilke momenter som skal være med i vurderingen. Selv om lovendringen bare har fått virke i halvannet år, er det altså grunnlag for å si at intensjonen følges opp.
Når det gjelder spørsmål om gjenåpning, så er det vedtaksorganet, i dette tilfellet Kartverket, som vurderer om saken kan gjenåpnes. Et vilkår for gjenåpning er at det har kommet til nye opplysninger. Avslag på gjenåpning kan klages på til Klagenemnda for stedsnavnsaker.