Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:601 (2020-2021)
Innlevert: 29.11.2020
Sendt: 30.11.2020
Besvart: 04.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Hvordan går det med oppfølging av vedtaket: «Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen» som et enstemmig Storting stilte seg bak i april 2018?

Begrunnelse

Vedtaket fulgte av Innst. 143 S (2017-2018) jf. Dok. 8:10 S (2017-2018). Regjeringspartiene og FrP stilte seg bak dette sammen med opposisjonen. Ifølge SSB har bemanningen ved om lag 90 av landets lensmannskontor gått ned eller er uforandret siden 2016. Videre har det ved de åtte lensmannskontorene POD og Justisdepartementet besluttet å opprettholde etter klager fra kommunene i 2017 til sammen halvert bemanningen fra 26 til 13 ansatte. Fordelt på åtte lensmannskontor blir det drøyt 1,5 ansatte per lensmannskontor.
Innbyggerne og kommunene var glade for å beholde lensmannskontorene i 2017, men venter nok fortsatt i spenning på at disse skal styrkes siden de ble vedtatt opprettholdt etter en helhetsvurdering fra daværende justisminister. Det vises videre til Prop. 1 S. 2019-2020 hvor det fremkommer at Nærpolitireformen er i sitt "konsolideringsår" og ferdig implementert i løpet av året, noe som vi si om få uker.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg viser til at Regjeringen i statsbudsjettet foreslår et ytterligere løft i politibemanningen for 2021. Regjeringen foreslår å styrke politibudsjettet med 478 millioner kroner for at politiet permanent skal kunne besette de 400 politistillingene som ble opprettet i vår. Stillingene skal overføres de geografiske driftsenhetene med tilhørende lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter når det ekstraordinære bemanningsbehovet som følge av virusutbruddet har falt bort. Oppbemanningsløftet vil gi økt lokal tilstedeværelse gjennom mer synlig politi i hele landet. Denne bevilgningsøkningen til stillinger i politiet kommer i tillegg til de 4,4 mrd. kroner politibudsjettet har økt med etter at regjeringen tiltrådte i 2013.
Det er de geografiske driftsenhetene som har ansvar for polititjenestene i et geografisk bestemt område. Leveransen av polititjenestene i disse områdene gjøres i samarbeid med fellesenhetene. Det er altså hele politidistriktet som leverer tjenestene ut i kommunene. En slik helhetlig tilnærming til oppgaveløsningen er et viktig element i politireformen. Dette representerer en endring fra tidligere da lensmannskontoret i større grad hadde ansvar for beredskap og etterforskning lokalt. Jeg vil understreke at bemanningsutviklingen for det enkelte lensmannskontor ikke alene representerer et utrykk for polititjenestene som leveres. En vurdering av politikraft må gjøres ut fra kapasitet og kompetanse på politidistrikts- og geografisk driftsenhetsnivå.
Som et ledd i reformen er det også etablert en ordning med politikontakter som bidrar til en bedre og tettere kontakt mellom politiet og kommunene.